Subjekt mener

Jo, kanselleringskulturen er et reelt problem

«Kanselleringskultur», «utestengingskultur» og «utfrysingskultur» er blitt foreslått som norske navn. Fenomenet er beslektet med scenenekt, en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.
«Kanselleringskultur», «utestengingskultur» og «utfrysingskultur» er blitt foreslått som norske navn. Fenomenet er beslektet med scenenekt, en strategi hvor en person eller gruppe nektes å slippe til i den offentlige debatten.
Påstanden om at kanselleringskulturen ikke er et reelt problem har blitt repetert til det kjedsommelige. Nå finnes det tall som avkrefter påstanden, skriver Subjekt i ukens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Ny rapport fastslår at unge slutter å ytre seg som følge av kanselleringskulturen.

Kulturminister Anette Trettebergstuen er blant de mange som har sagt at kanselleringskultur ikke er et «så stort problem».

Påstanden har blitt repetert til det kjedsommelige. Særlig blant aktivister som påberoper seg retten til å håndheve gatejustis mot angivelige «rasister», «transfober» og andre de stempler som kriminelle.

Den barbariske kanselleringskulturen velger seg først et offer, og stempler deretter vedkommende som ond for å legitimere sin selvrettferdighet.

Ekstra viktig er det derfor for dem som driver med kanselleringskultur, at den ikke blir arrestert. Svaret er ofte at kanselleringskulturen ikke er et reelt problem, og at rasisme er verre enn hensynsløs antirasisme.

Annonse

Heldigvis er påstanden blitt imøtegått av samfunnsdebattanter som Kjetil Rolness, Espen Goffeng og Alex Iversen. Sistnevnte har på egen Facebook-side nummerert tilfellene av kanselleringskultur, men nå har han mistet tellingen.

Å katalogisere tilfellene av kanselleringskultur er viktig, fordi at spørsmålet om hvorvidt kanselleringskulturen er et reelt problem står helt sentralt i den pågående kulturkrigen om ytringsfrihet. Hvor ofte møter egentlig de frie ytrerne uforholdsmessige reaksjoner på sine legitime innlegg i samfunnsdebatten? Og hvor omfattende er disse motreaksjonene?

Les også: Mennesker bør gjøre seg opp sine egne meninger om andre

Unge holder kjeft

Dette har vi nå fått tallfestet. Opinion-rapporten «Ung 2022» viser at hele 52 prosent mener de ikke lenger kan si hva de mener fordi samfunnet har blitt for opptatt av hva som er politisk korrekt.

Unge er redde for å bli kansellert, og det er nettopp hva som har vært målet til dem som driver med kansellering. Målet er å gjøre det såpass ubehagelig å ytre seg, at mange rett og slett lar være. Dette har unektelige konsekvenser for ytringsfriheten.

Kanselleringskulturen er et toegget sverd. På den ene siden har den for mål å tie sine meningsmotstandere. På den andre siden har den for mål å signalisere dyd hos dem som fremdriver kanselleringskulturen.

Dette må vi straks gjennomskue.

Et glasstak

Kanselleringskultur kan bli et alvorlig problem for demokratiet. Derfor fortjener de som er blitt utsatt for dette støtte.

I stedet har de lenge blitt møtt med tvil fra dem som gjerne befinner seg trygt innenfor det politisk korrekte om at kanselleringskulturen ikke er et reelt problem. At frykten de har er ubegrunnet. «Vi har jo ytringsfrihet i Norge».

Det stemmer at vi har ytringsfrihet i Norge. Men at mange vegrer seg mot å skape fri kunst, anvende fri humor, avdekke ubehageligheter og ytre seg om vanskelige temaer handler ikke om en frykt for å få politiet på døren.

Det handler om at de møter på et glasstak.

Stemples som transfober og rasister

Ytringsfriheten har aldri vært til for å verne de politisk korrekte. De har alltid vært trygge innenfor common sense. Det er de som nettopp utfordrer common sense som har blitt korsfestet, hengt, druknet, brent, steinet og kansellert.

Hvordan skal vi da få ny innsikt, kunnskap, forskning, kunst, og så videre?

Et velkjent eksempel er Harry Potter-forfatteren J. K. Rowling, som etter et utspill om transseksualitet ble møtt med barbarisk moralisme. Hun skulle miste jobben, benektes offentlig talerom og faktisk myrdes.

Selv norske bibliotekarer mente at Rowlings bøker ikke lenger kunne promoteres.

I Norge har vi eksempelvis forfatteren Hilde Henriksen, som skrev «Sitronlimonaden». Etter at den antirasistiske aktivisten og legen Mina Adampour anklaget boken for å være rasistisk, og en påfølgende storm med anklager om at forfatteren Hilde Henriksen var en rasist, ble hun sykmeldt. Siden har vi ikke hørt fra forfatteren.

De mange tilfellene av kanselleringskultur har gjort det utålelig for selv forskere, kunstnere og journalister å utforske de ubehagelige sannhetene.

Uforholdsmessige reaksjoner

Å uttrykke seg om hva den norske kulturen skal være, kan komme med alvorlige konsekvenser. Aktivister går på levebrødene deres, kontakter arbeidsgiverne deres og krever dem sparket. Skriver om Wiki-sidene deres. Stempler dem som transfober og rasister. Får dem utestengt fra offentlige rom.

Kanselleringskulturen er godt organisert, kan du si, fordi den er vanskelig å få øye på. Som med glasstakene ofte ellers.

Ofte skjer denne formen for sabotasje under bordet, og bak dørene. Blir den fersket, forsøker den å gjemme seg bak de legitime motytringene, og desto viktigere blir det å kjenne igjen tilfellene av kanselleringskultur.

For kjennere er det lett: Kansellering er uforholdsmessige reaksjoner på ytringer. I stedet for å svare på ytringer med motytringer, svarer kanselleringskulturen på ytringer med sanksjoner. Slike sanksjoner befinner seg ofte innenfor lovverket, og fungerer dessverre skremmende effektivt. Men det er demokratiet og enkeltmenneskene som til slutt tar regningen.

På sikt skaper kanselleringskulturen såpass høye kostnader for dem som ytrer seg, og en såpass nedkjølt offentlighet, at ytringsfriheten i praksis bures inne i et politisk korrekt glasshus.

Som en sti i skogen

I Subjekt har vi sagt det lenge, og vi skal fortsette med å løfte takhøyden for de frie ytringene. Det er vår plikt å beskytte enkeltmennesker mot selvrettferdig gatejustis og moralistiske overtramp.

Den eneste gode medisinen mot kanselleringskulturen er å ikke la seg tie. Vi skal hegne om de uredde meningene, og beskytte menneskene som fremmer dem.

Ytringsfriheten er ingen permanent vaksine. KRF-politiker Øyvind Haabrekke uttalte det fint for noen dager siden: Ytringsfrihet er som en sti i skogen. Den må brukes jevnlig, ellers gror den igjen.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM