Subjekt mener:

Kunstere bør protestere mot aktivisters krav om å redigere bort «støtende» materiale

Både Lizzo og Beyoncé har bøyd seg for kritikk og redigert bort ordet «spazz» fra låtene sine. Det burde de ikke ha gjort, skriver Subjekt i dagens leder.
Både Lizzo og Beyoncé har bøyd seg for kritikk og redigert bort ordet «spazz» fra låtene sine. Det burde de ikke ha gjort, skriver Subjekt i dagens leder.
Trenden hvor man legger seg flat ved hver minste kritikk, er hemmende for kunstneres kreativitet og kunstens integritet, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Beyoncé hudflettes for det aktivister omtaler som «nedsettende» ordbruk. Nå har artisten endret sangen.

Etter kritikk fra både fans og funksjonshemmede har albumaktuelle Beyoncé redigert bort et ord fra en låt på hennes nye album, «Renaissance». Det er snakk om spor elleve, «Heated», der stjernen i originalversjonen synger: «Spazzin’ on that ass, spazz on that ass».

Ordet «spazz», slang for «spasticity» (på norsk, «spasmer»), er en betegnelse på en plutselig, ufrivillig og kronisk krampe av ulik varighet. Spasmer forekommer i forbindelse med sykdom i nervesystemet.

I dagligtale brukes ordet imidlertid ofte som en betegnelse for å bli vill, sprø eller å freake ut. En vanligere måte å bruke ordet på enn som et skjellsord for å spre hat. Og det var åpenbart slik Beyoncé mente det. Men intensjon har ingenting å si når identitetspolitiske aktivister lukter en mulighet til å rette alles oppmerksomhet mot seg selv ved å få en stor stjerne som Beyoncé til å beklage.

Det samme skjedde nylig med artisten Lizzo, også for bruken av «spazz» i låten «GRRRLs» og også med en beklagelse og selvsensur som resultat. Det burde ingen av de to artistene gjort.

Annonse

Andre artister burde nå gjøre det Beyoncé ikke klarte, lære av feilene andre begår, før man selv plutselig står i samme spagat.

Les også: Subjekt mener: Kravet om at alle retusjerte bilder må merkes, er lite gjennomtenkt

Publikum er mer enn bare kunder

Artister og kunstnere kan simpelthen ikke la samfunnets mest lettkrenkede, skjøre og selvrettferdige mennesker få viljen sin hver gang de starter koordinerte kampanjer på sosiale medier. Jobber du i restaurantbransjen eller i butikk, er det rimelig å forsøke å leve etter mottoet «kunden har alltid rett». For frie kunstnere er dette derimot intet ideal å strekke seg etter. Kunst er ikke et produkt som skal tilfredsstille et ferdig definert behov på samme måte som en hammer laget for å slå ned spiker.

Kunst skal opplyse og utfordre, ikke ta hensyn til aktivister som velger å tolke ordbruk i verste mening. Trenden hvor man legger seg flat ved hver minste kritikk, er både hemmede for kunstneres kreativitet og kunstens integritet.

Mens disse eksemplene er fra USA, er dette en utvikling også norske kunstnere bør være oppmerksomme på. Vi er heller ikke her ukjent med at aktivister søker kontroll over kunstnere, senest representert med ønsket om å innføre «sensitivitetslesere» i bokbransjen. Disse er personer som i kraft av «levd erfaring» skal luke ut «støtende» og «problematisk» innhold fra forfatterens tekst, som regel relatert til hudfarge, kjønn og legning.

Som spaltist Magnus Vanbeo skriver i Subjekt: «Det er en fallitterklæring for både fantasi, fiksjon og den frie kunsten … At god litteratur ikke skal kunne ha «problematiske» eller «støtende» elementer, er en infantil tanke som hele litteraturhistorien opp til nå har motbevist.»

Les også: Subjekt mener: På tide med grep for å få flere menn inn i helsevesenet

Et spill som ikke kan vinnes

I USA er det absurd nok slik at du kan bli beskyldt for rasisme av å bruke uttrykket «colored people», mens de politisk korrekte aktivistene fremmer den nesten identiske varianten «people of color». I Norge har flere organisasjoner, deriblant Norges handikapforbund, laget en ordliste for å «unngå å bli omtalt i diskriminerende vendinger». Her bes man være varsom med ordet «handikappet», og lektyren kommer fra Norges handikapforbund. Det anbefales å si «funksjonshemmede» mens «de funksjonshemmede» er på listen over uttrykk som «skal ikke brukes». Her er det viktig å holde tunga rett i munn.

Det tar som regel ikke lang tid før hva som er «korrekt» å si, endrer seg. Dette er noe identitetspolitiske aktører plutselig bestemmer seg for, og deretter oppstår det nye muligheter for å arrestere alle som ikke har fulgt med i timen. Hva oppnår man egentlig med dette annet enn å irritere og fremmedgjøre store deler av befolkningen?

Ja, det er viktig at alle prøver å være inkluderende og respektfulle i måten man omtaler andre, særlig mindre privilegerte grupper som er ekstra utsatt for diskriminering og hets. Men det er ingen grunn til at man i dag skal føle seg krenket av ord som var helt vanlige å bruke på en nøytral måte for få år siden.

Dessuten er selvsagt intensjon essensielt for å forstå innholdet i ytringer, kunsteriske eller ei.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar