Har Kulturrådet sensurert Helene Uri? Det får vi ikke svaret på

Folkekjære Helene Uri har blitt en kontroversiell forfatter våren 2026. (Foto: Anna-Julia Granberg.)
Folkekjære Helene Uri har blitt en kontroversiell forfatter våren 2026. (Foto: Anna-Julia Granberg.)
Kulturrådet insisterer på at det var litterære vurderinger som lå til grunn da Helene Uris kontroversielle roman ble nullet. Hvis rådet vil overbevise offentligheten om at det ikke driver politisk sensur, finnes det bare én løsning, skriver Subjekt i dagens leder.
Sjanger Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for lederredaksjonens syn på saken og står for avisens regning.
Saken er Helene Uri «nullet» etter kontroversiell roman.

Helene Uri ble nylig vraket av Kulturrådets innkjøpsordning. Avgjørelsen kom få måneder etter at romanen «I mitt lune hi» utløste en opphetet debatt. Boken bygger på en virkelig rettssak, og flere av de involverte reagerte på hvordan saken ble brukt i litterær form. Både Uri og forlaget beklaget i etterkant.

Uri har ingen rett til å bli kjøpt inn av Kulturrådet.

Innkjøpsordningen er ikke en garanti, men en kvalitetsvurdering. Hvert år blir bøker vraket fordi fagutvalgene mener de ikke holder tilstrekkelig litterært nivå. Det må de få lov til.

Problemet oppstår når offentligheten ikke får vite hvorfor.

Annonse

Da Uris roman «I mitt lune hi» ble avvist fra innkjøpsordningen, kom avgjørelsen kort tid etter en omfattende offentlig debatt om bokens metodebruk. Romanen bygger på en virkelig rettssak. Flere reagerte på at virkelige mennesker kunne kjenne seg igjen. Både Uri og forlaget beklaget.

Så kom avslaget. Kanskje skyldtes det at fagutvalget mente romanen var litterært svak. Det er fullt mulig.

Kanskje mente de at den var etisk problematisk. Det er også mulig.

Vi vet ikke.

Og det er nettopp problemet.

Les også: Kontroversiell forfatter droppet. Advarerer mot «moralsk sensur» fra Kulturrådet

Leder av Kulturrådet, Kristian Seltun. (Foto: Ida Bjørvik.)
Leder av Kulturrådet, Kristian Seltun, forsvarer at noen avgjørelser ikke kan offentliggjøres. (Foto: Ida Bjørvik.)

Tillit krever innsyn

Kulturrådet forvalter betydelige offentlige midler. Innkjøpsordningen avgjør hvilke bøker som kjøpes inn til norske biblioteker over hele landet. For mange forfattere og forlag har ordningen stor økonomisk betydning. Likevel er begrunnelsene hemmelige.

Dermed blir det umulig å kontrollere om avgjørelsene faktisk bygger på litterære kriterier alene.

Kulturrådet forsvarer praksisen med at fagutvalgene må ha rom for fri og åpen meningsutveksling. Det er et forståelig hensyn. Men hemmelighold har en pris: tillit.

Kulturrådet ble utviklet i en tid da få stilte spørsmål ved institusjonens legitimitet. Den tiden er forbi. I dag diskuteres både kunststøtte, innkjøpsordninger og ekspertmakt langt mer åpent enn tidligere. Da holder det ikke å be offentligheten stole på at vurderingene er riktige. Tillit må fortjenes gjennom åpenhet.

Hvis Kulturrådet ønsker å avlive mistanken om at kontroversielle forfattere straffes for upopulære meninger eller omstridte kunstneriske valg, finnes det en enkel løsning:

Publiser begrunnelsene.

Les også: «Hvorfor ikke gå naken på jobb?»

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist