Mens rituell omskjæring av jentebarn er forbudt i Norge, lar et tilsvarende forbud vente på seg for gutter. Det er det ingen gode grunner til.
Omskjæring av jenter og kvinner, kalt kjønnslemlestelse, er svært stigmatisert. Det er nærliggende å tro at lovforbudet bidrar til dette. Også derfor trenger vi også et forbud mot medisinsk unødvendig omskjæring av gutter.
Ritualet kan nemlig skape problemer senere i livet, som lavere følsomhet i penis. Det irreversible inngrepet er også risikabelt allerede ved behandling. I 2012 døde et barn etter omskjæring hos en lege i Oslo. I Danmark må rundt to gutter hver eneste måned motta akuttbehandling som følge av omskjæring.
I tillegg kan starten av livet bli unødvendig traumatisk for spedbarn som er i store smerter fra den dårlig begrunnede intimkirurgien.
Les også: Farlig å forby krypterte meldingstjenester
Liberalt forbud
En liberal avis som går inn for flere forbud, undrer kanskje noen.
Det stemmer, fordi din frihet slutter der noen andres begynner. I noen tilfeller kan forbud være den mest liberale løsningen. Når det gjelder omskjæring, er det den svake part, barnet, som fratas sin frihet til å bestemme over en av kroppens viktigste deler – for all fremtid.
Enkelte vil hevde at et forbud mot omskjæring går på religionsfriheten løs. Praksisen er vanlig blant både muslimer og jøder. Dette er et like dårlig argument som at bedrifter skal kunne diskriminere homofile på grunn av eierens religiøse overbevisninger. Når man balanserer hensynet til religionsfrihet mot folks rett til å bestemme over sin egen kropp, bør det ikke være noen tvil om hva som veier tyngst.
Det kreves andre begrunnelser enn at en skikk er mange hundre år gammel, for å fortsatt tillate den. Når skikken skader uskyldige barn, kan vi ikke være nervøse for å tråkke religiøse på tærne. Bevisbyrden er på deres side.
Les også: La oss unngå «svenske tilstander» i tegneseriespaltene
Et personlig valg
Det er allerede forbudt å utføre rituell omskjæring mot guttens vilje, i de tilfellene han har nådd en slik alder at han kan redegjøre for sin oppfatning for eller mot inngrepet. Så hvorfor er det tillatt å skjære av en svært viktig del av kroppen til guttebarn som ennå ikke er i stand til å gi et slikt samtykke?
Ved fylte 16 år er barn helserettslig myndige, og en aldersgrense burde ikke være lavere enn dette. Det er nemlig ingenting i veien for bli omskåret etter man er blitt voksen eller helserettslig myndig. Staten burde imidlertid ikke betale for det, med mindre inngrepet er medisinsk nødvendig. Det gjelder for eksempel ved for trang forhud.
Det er dermed viktig at vi ikke skambelegger det å være omskjært, men det må være et personlig valg eller medisinsk nødvendig.
Å skjære med skalpell i spedbarns peniser bare for å blidgjøre konservative religiøse burde derimot bli betydelig mer skambelagt. Et forbud er et fornuftig sted å starte.
