Fornøyelig tidskapsel av tidenes fotballsommer

Mímir Kristjánssons nye bok åpner sterkt med en gjenfortelling av det norske herrelandslaget i sagastil. Ståle Solbakken beskrives som en fryktet kriger som sto opp fra de døde. På kongelig oppdrag ble han bedt om å samle 26 menn for å delta i kappestrid i Vinland. Den spenstige åpningen varsler om entusiasmen som skal følge […]

Mímir Kristjánssons nye bok åpner sterkt med en gjenfortelling av det norske herrelandslaget i sagastil.

Ståle Solbakken beskrives som en fryktet kriger som sto opp fra de døde. På kongelig oppdrag ble han bedt om å samle 26 menn for å delta i kappestrid i Vinland.

Den spenstige åpningen varsler om entusiasmen som skal følge gjennom «VM i fotball 2026» som en rød tråd. Han kommenterer politikk og fotball, to ting han elsker, og et sportsarrangement hvor de to i høyeste grad ble sammenvevd.

Med en ambisjon om å være 2026-versjonen av forfatterikon Jon Michelet setter Kristjánsson seil for USA, hvor han skal gjeste komiker Erlend Mørchs VM-podkast i NRK («Mørch og VM») og følge det norske herrelandslagets fotballeventyr.

Annonse

Boken tar oss kronologisk gjennom de viktigste hendelsene for Norge i årets VM, mens Mímir og Erlend reiser på tvers av USA, innom Boston, New York og Dallas. Her skisseres selvsagt de tilhørende kampene, mot Irak, Senegal, den ikoniske Brasilkampen, og det hjerteskjærende tapet mot England i kvartfinalen.

Les også: Den økonomiske krisen var offentlig kjent. Likevel skrøt lokalavisen av gullprosjektet

Viker ikke unna politikken

I motsetning til i Mørchs podkast har Kristjánsson i bokform frie tøyler til å snakke om både norsk og internasjonal politikk.

Boken går i detalj på alt det tvilsomme som har skjedd bak kulissene i FIFA-organisasjonen, som Trumps telefonsamtale med Infantino om det røde kortet til USAs stjernespiller Balogun, såkalte «hydration breaks» og VAR. Kritikken mot den moderne fotballen hagler, og mye av den er helt på sin plass. Kristjánsson klarer å sette ord på følelsene mange nordmenn har, både over mesterskapets kontroverser og den mer generelle ustabiliteten i verden rundt oss.

«VM i fotball 2026» er på den måten også et forsøk på å kartlegge den bredere kulturelle og politiske situasjonen i dagens USA, og hvordan nordmenn forholder seg til den. For eksempel analyserer han Texas’ rolle som høyborg for MAGA-eliten, Trump-familiens lumske bånd med gamblingindustrien, og normaliseringen av konspirasjonsteorier.

I essayistisk stil kommer han også med vittige observasjoner, som at Haaland er en type snill Hufsa, og at Stavanger ligner overraskende mye på Houston. Man klarer ikke å la være å bli underholdt.

Les også: Jeg vil ha tilbake de to timene jeg brukte på denne filmen

Entusiasmen stråler fra sidene

Boken er kompromissløst Kristjanssons egen, med stort rom for tankestrømmer og personlige anekdoter. Skrivemåten er springende og veksler mellom nære gjengivelser av det som skjer på fotballbanen, hans egne følelser, og politiske observasjoner.

Dessverre kan den til tider oppleves kaotisk og forhastet. For eksempel er miljøskildringene av USA delvis manglende og endimensjonale. Kristjánsson tar seg ikke alltid tid til å utdype beskrivelsene av byene han befinner seg i og atmosfæren rundt ham. Det gjør at USA-perspektivet ikke bidrar like mye til boken som man hadde håpet.

Til gjengjeld gjør den vekslende skrivemåten at leseren aldri rekker å kjede seg. Boken formulerer poengene presist og konsist. Dermed forblir fortellingen utrolig lettlest, tilgjengelig og underholdende for de aller fleste (selv for en ung kvinne som aldri har brydd seg om fotball før roingen trådte i kraft på Slottsplassen).

Skrivestilen gjør også at Kristjanssons entusiasme kommer tydelig frem. Det er stemmen til en mann som elsker sporten, og som er overlykkelig av at Norge endelig er tilbake i spillet etter 28 år på benken. Kristjánsson gjenspeiler følelsene til et helt folk.

Les også: Høstutstillingen har befridd seg fra tidsånden. Det er ikke nødvendigvis positivt

Lener seg på nostalgi

En av svakhetene ved boken er selve tidspunktet den blir lansert.

Kristjansson forsøker å fange stemningen under mesterskapet, både på og av banen. Han forklarer detaljert hendelsesforløpet, bytting av spillere og vendingene kampene tar. Men med mindre man fremdeles lever i VM-ørska eller er en enormt stor fotballfan, kan detaljemengden virke litt i overkant, da dette er hendelser vi fremdeles har ferskt i minnet. Det er så vidt gått over to måneder siden Norge ble slått ut av England i kvartfinalen. For mange av oss har det simpelthen ikke gått lang nok tid til at et slikt detaljnivå trengs for at vi gjenopplever det hele igjen.

Kristjansson lykkes alt i alt i høyeste grad å skape en fornøyelig tidskapsel av tidenes norske fotballsommer. Hovedproblemet er at bokopplevelsen i stor grad vil lene seg på nostalgi. Akkurat som en tidskapsel vil denne boken bli artigere å åpne når det har gått litt mer tid.

VM-nostalgien må gro før man er i stand til å nyte boken fullt ut.

Les også: Renate Reinsve roter seg inn i et mareritt. Regissøren finner ikke veien ut