Årets kunstner

Ahmed Umar

Ahmed Umar sprengte i februar opp dørene til Kunstnernes hus med braksuksessen «Glowing Phalanges». Med 99 unike arbeider, beskrevet som bønneperler, har Umar dekonstruert eksotifiserende suvenirer til en symfoni av en utstilling med et imponerende spekter av både håndverksteknikker og materialer.

Spenningen mellom bønnetradisjonene i wahabbisme og sufisme, erfart gjennom oppvekst i Saudi-Arabia og hjemlandet Sudan, peker mot både en verdsetting av og et oppgjør med egen oppvekst. Utstillingen har møtt tilsvarende heder der den nå står i Bergen kunsthall.

Umar var også blant de fire nominerte til Lorck Schive kunstpris 2023, der han presenterte arbeidet «The Third – a Sudanese Bridal Dance». Sett i lys av kunstnerens personlige historie, med flukt til Norge på bakgrunn av legningen hans, er dette arbeidet en modig granskning av sudanske tradisjoner som ville vært en umulighet i hjemlandet.

Børre Sæthre

På begynnelsen av 2000-tallet var Børre Sæthre blant våre fremste samtidskunstnere, og Astrup Fearnley-museets jubileumsutstilling har reaktualisert den keitete enhjørningen i futuristiske omgivelser: «My Private Sky» (2001). Men det er det avsluttende kapittelet i Sæthres trilogi om cruisingkultur, aids og homoerotiske møteplasser som setter kunstneren i posisjon til Årets kunstner.

Fra «Ghost Arcade» på Trondheim kunstmuseum i 2019, til den prisbelønte «The Sound of the Atom Splitting» på Nitja senter for samtidskunst i 2021, runder Sæthre av med en fest av en utstilling: «Last Dance» på Kode i Bergen. Blinkende paljetter, flakkende lys, suggererende lydbilde og en installasjon så gjennomført i alt fra glassblåste kondomer til et mytisk, tilsynelatende sædbefengt tre tronende i den majestetiske Tårnsalen. Med sine altoppslukende installasjoner er denne trilogien, og «Last Dance» som toppen av kaka, en påminnelse om Sæthres unike bidrag til kunstfeltet.

Damien Ajavon

På få år har Damien Ajavon rukket å bygge en solid merittliste. Siden tilflytting fra Frankrike i 2021 har han blitt vist ved en rekke norske og internasjonale visningssteder. Gjennom sine arbeider utforsker Ajavon ulike håndverkstradisjoner, og sin egen identitet som skeiv, afro-europeisk tekstilkunstner, med røtter til Togo, Senegal, Frankrike og sitt nåværende bosted i Norge.

Han ble uteksaminert med master i medium- og materialbasert kunst (tekstil) før sommeren, og plukket med seg et BKH-stipend. På Høstutstillingen vant han Årets debutant, med det jacquard-vevde arbeidet «PROTECTION OF RELICS (Black Craft Matter)», og han er nå aktuell i Sparebankstiftelsen DNBs stipendutstilling på Oslo kunstforening med installasjonen «Sanctuary». Det imponerer å se hva Ajavon har fått til parallelt med utdannelse. Få kunstnere evner en slik pangstart på karrieren.

Julius Karoubi

Da Subjekt spurte norske kunsteksperter hvem som er de mest lovende unge kunstnerne, var det ett navn som gjentok seg, nemlig Julius Karoubi.

Det er ikke så rart. Karoubi har det siste året imponert stort med sine karakteristiske mosaikker og lekne kunstneriske tilnærming til tradisjonelt håndverk, men også med sin enorme produktivitet. Kunstneren har stilt ut på hele ni gruppeutstillinger i løpet av året, og hatt en meget vellykket separatutstilling på Hos Arne. Han bruker også tid på å arrangere verksteder der han lærer barn og unge hvordan de kan jobbe med mosaikk. 2023 er kanskje bare starten for Karoubi, men for en start!

Mette Hellenes

Etter 20 år som avistegner for Morgenbladet ble Mette Hellenes og hennes ukentlige spalte «Kebbelife» uhøytidelig kastet på dør. Hellenes er tidligere omtalt som «dronningen av satire» og «en tegneseriepioner og feministikon». Skrotingen av den elskverdige spalten om den middelaldrende Mette og hennes selvironiske omgang med stort og smått både i og utenfor kulturfeltet, satte offentligheten i harnisk.

Avistegningen spiller en unik rolle i medielandskapet som et ikonisk verktøy der ytringsfriheten utspiller seg i skjæringspunktet mellom kunst og journalistikk. I flere tiår har «Kebbelife» gitt et skråblikk på både hverdagslige og globale kriser og bagateller, i en medievirkelighet der stadig færre dedikerer spalteplass og midler til avistegningen. Klassekampen var rask til å snappe opp spalten, som viser at «Kebbelife» og Hellenes fortsatt anses som et uvurderlig innslag i offentligheten.

Quickstyle

Er det noen nordmenn som de siste årene har klart å skape mer engasjement for kunstformen sin enn Quickstyle? Danserne har lenge stått i bakgrunnen for artistene, men ikke nå lenger. Nå er det Quickstyle som tar Karpe med seg på slep ut på verdensturné. Nesten. Quickstyle har mildt sagt gjort det «big in Japan», med over fem millioner følgere på Instagram, og de har virkelig gått viralt på de fleste sosiale medier. Hver gang det lanseres nye dansetrender på Tiktok, er det Quickstyle som gjør dem best.

Deres online tilstedeværelse er imponerende i seg selv, men langt fra det mest imponerende ved dansegruppen. Med sine sjangersprengende koreografier, innovative opptredener og smittende engasjement har Quickstyle blitt et globalt dansefenomen. De har opptrådt på alt fra VG-lista til fotball-VM i Qatar og turnert med Karpe rundt i Europa og Norge med deres «Omar Sherif»-konsept. Om det er noen som tviler på om dans er en seriøs kunstform, så er det bare å ta en titt på disse gutta.