Disse er nominert til Årets artist

Cham Léon

Det er nok ikke lenge til vi alle vet hvordan man uttaler artistnavnet Cham Léon, skrev Subjekts anmelder da Cham Léon slapp debutalbumet «I (don’t feel like myself today)» i april. Nå, vel et halvår etter, vet vi det.

Cham Léon er ikke redd for å stake ut sin egen kurs – og hen har vist seg mer enn kapabel til å komponere fengende, følsomt og fargerikt. Artistens narrativ er introvert og selvreflekterende, men ikke desto mindre engasjerende. Cham Léon er like spennende musikalsk, som estetisk – her har vi en artist som både rendyrker popens landskap og utfordrer normer.

Cham Léon også vist seg som en forrykende liveartist. Da hen gjestet Blå og Bylarm, kort tid etter at landet åpnet igjen, var det ingen i lokalet som kunne sitte stille. Dette er rett og slett en skikkelig popstjerne!

Girl in Red

På få år har Girl in red blitt en av våre største artister, ikke minst internasjonalt. Marie Ulven Ringheim, som hun heter, har allerede rukket å bli et globalt ikon og en internasjonal referanse.

Hun har banet vei for eksplisitt skeive referanser i popmusikken. Samtidig insisterer hun på å være en artist for alle legninger: «Jeg liker pupper, men herregud, låtene min er for alle», skrev hun nylig på Twitter, da noen reagerte på at heteroseksuelle «brukte» sangene hennes på Tiktok.

I år ga hun ut sitt første soloalbum, «f I Could Make It Go Quiet». Platen kom umiddelbart inn på topp ti-listene i Norge og Storbritannia. Girl in red har gjort indie og elgitar fett igjen, etter at det lenge så ut som om de to skulle følge hverandre til graven. I år er hun også nominert til to MTV-priser, der hun blant annet konkurrerer med Billie Eilish og Harry Styles.

Kamelen

Ingen vil møte Kamelen – verken i et mørkt smug eller i en rettssal. Her har vi en artist som er helstøpt musikalsk og viser det hardeste av det Bergens velutviklede rapscene har å by på. Han kan skilte med flere hits som «Samma gamla vanliga», «Creme de la Creme» og «Tilbake i city», som alle har flere millioner streams på Spotify.

Det siste året har Kamelen også blitt et ytringsfrihetsymbol. Mange trakk nemlig på skuldrene da bergensrapperen i fjor ble dømt på alle punkter etter å har ropt «fuck politiet» på en konsert i 2018. Kamelen lot seg ikke knekke, men skrev heller en sju låters-forsvarstale, albumet «#Frikjent» som kom i februar i år. Platen er både musikalsk og tematisk interessant. Til slutt fikk han også sin revansje, da han i september ble frikjent i lagmannsretten.

Tix

All PR er god PR sies det. I tilfellet Tix kan det se ut til å stemme. For anmeldere kan trille enere på enere, men Tix rikker seg ikke fra øverste pallplassering. Han er og blir Norges favorittartist – fra russelåten «Sjeiken 2015» til fjorårets største hit «Karantene» og årets norske Eurovisionbidrag «Fallen Angel». Vi går aldri lei.

Tix gikk ikke til topps i Europa. Like fullt har han i år hatt fem låter på VG-lista topp 20, til sammen i 48 uker, rørt hele befolkningen til tårer med sin åpenhet om psykisk sykdom og fått Dagbladets anmelder Anders Grønneberg til å spise et pannebånd på NRK i beste sendetid. Tix provoserer deler av den etablerte musikkbransjen grenseløst. Med det vekket han en landsoimspennende debatt om musikalsk kvalitet. Han gjemte seg ikke unna, men ble stående i ilden.

Lik det eller ikke, ingen kan måle seg med Tix – han er zeitgeist!

Undergrunn

Undergrunn + Subjektprisen = sant. Da den første Subjektprisen gikk av stabelen i 2018 spilte Undergrunn sin første konsert på en ordentlig scene noensinne. Siden har de steget i gradene – i fjor gikk debutalbumet «Firenze’s Finest» av med seieren for Årets musikkutgivelse, og i år er de nominert til Årets artist. Hvorfor? Vel, de slutter rett og slett ikke å imponere Subjekts anmelderkorps.

I år har Osloguttene gitt ut sitt andre album «Buketter & ballspill» til strålende kritikker. Subjekts mest skeptiske anmelder betegnet utgivelsen som «definerende» og slo fast at Undergrunn hadde «utviklet seg og blitt bedre på så å si alle områder». Med referanser fra til alt fra Digimon til Pushwagner viser Undergrunn at de er vår tids rappere klare for å leke med de store gutta, og – som de selv sier – «trampe på kultureliten».

Valkyrien Allstars

Med «Slutte og byne» Valkyrien Allstars leverte en av fjorårets beste plater. Det var dårlig timing: Norge var på vei inn i en bekmørk nedstengning som gjorde det vanskelig å dra på turné og promotere platen. Men Valkyrien lot seg ikke stoppe. De spilte der de kunne, for så mange de kunne, og spilte heller flere kvelder på hvert sted. Valkyrien sørget for å gi musikken ut til folket, antageligvis uten å tjene noe særlig penger på det.

Det har gått 14 år siden Valkyrien debuterte. De har røsket tak i det konservative norske folkemusikkmiljøet og vist en hel generasjon med popinteresserte mennesker at hardingfele og reinlender kan brukes som inspirasjon til å lage noe nytt, originalt og relavant. De har turnert beinhardt hele tiden. I 2021 har de befestet sin posisjon som et av våre mest bunnsolide liveband. Valkyrien er sultnere, mer upretensiøse og mer kompromissløse enn noen gang.