fbpx
Subjektprisen 2021

Disse er nominert til Årets stemme

Hvilke samfunnsprofiler var best og viktigst i 2021? Subjekts jury har nominert seks kandidater. Nå er det opp til deg å stemme frem vinneren!

Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk, og en anerkjennelse av menneskene, initiativene og opplevelsene som gjør Norge til et kulere land å bo i.

Arbeidet med Subjektprisen pågår gjennom hele året. Subjekt er avisen som dekker kulturlivet tettest, og med et av landets mest omfattende kulturanmelderi. Redaksjonen noterer seg de kunstnerne, utstillingene, visningsrommene, filmene, teateroppsetningene, bøkene, musikkutgivelsene, musikerne, stemmene og subjektene som den mener er de beste og viktigste bidragsyterne til norsk kulturliv.

Subjektprisen 2021 er, som tidligere år, inndelt i ti kategorier, og består av heder, ære og en statuett.

Vinnerne lanseres under en storslått prisutdelingsseremoni 14. desember i Marmorsalen på Sentralen i Oslo, og du er invitert!

En publikumspris

Subjekts heder og ære ligger i nominasjonsinnstillingene, men til syvende og sist er det Subjekts lesere som bestemmer hvem som går av med seieren.

Du kan stemme én gang per døgn. Stemmeskjemaet finner du lengre ned i artikkelen, og krever innlogging. Det er helt gratis å registrere en brukerprofil.

Årets stemme

I priskategorien Årets stemme har Subjekts redaksjonelle jury nominert seks stemmer fra den norske debattenscenen.

Dette er de nominerte.

Ella Marie Hætta Isaksen har blitt en viktig, inspirerende stemme for unge, aktivister og andre som ønsker å bli bedre kjent med den samiske kulturen og virkeligheten. Nå er hun nominert til Årets stemme. (Foto: Sara Angelica Spilling.)

Ella Marie Hætta Isaksen

Ella Marie Hætta Isaksen har på få år bemerket seg som en samfunnsdebattant av de sjeldne. Hun tok Norge med storm da hun vant «Stjernekamp» på NRK i 2018, 20 år gammel.

Med en klar og tydelig stemme setter hun fokus på rasisme og fordommer mot samer i Norge. Med boken «Derfor må du vite at jeg er same» gir hun oss et argumenterende og inderlig innblikk i den samiske kulturen og hva det betyr å være same i dag. Hun tar også for seg hvordan fornorskning og andre overgrep mot den samiske befolkningen har festet seg i den samiske bevisstheten.

Hætta Isaksen er en av de tydeligste stemmene i dagens samfunnsdebatt. Hun er kunnskapsrik og krystallklar, og formulerer seg like godt muntlig som skriftlig. Hun og er en foregangsfigur forbilde for samisk kultur og for andre aktivister.

Hege Knarvik Sande lar ikke kritiske, harske eller ukonstruktive tilbakemeldinger stoppe henne. Hun jobber utrettelig for de hun representerer, selv når de overøser henne med kritikk. (Foto: Kristoffer Eliassen.)

Hege Knarvik Sande

«Skaper splid og splittelse», «utrolig problematisk», «ikke betryggende», «Jeg blir forbanna». Det haglet mot Hege Knarvik Sande da hun fikk stillingen som direktør for Danse- og teatersentrum (DTS).

Bakteppet var at Knarvik Sande, som daværende generalsekretær for Norsk kulturforum, inviterte forestillingen «Sløserikommisjonen» til Kulturytring Drammen. Selv med massiv motstand og kritikk fra kunst- og scenekunstfeltet stod Sande fjellstøtt og prinsipielt for kunstnerisk ytringsfrihet.

I DTS jobber hun aktivt for å løfte scenekunstfeltet som premissleverandør i det offentlige ordskiftet, og heve kunnskapsnivået om den frie scenekunsten fremover. Hun var raskt ute med å kritisere Støre-regjeringens budsjett, og sloss for nettopp de som har kritisert henne hardest.

Ingen har formidlet behovet for en rusreform som Kenneth Arctander Johansen. Nå er han nominert som Årets stemme, blant annet for sitt arbeid i rusutvalget. (Foto: Hanna Skotheim.)

Kenneth Arctander Johansen

I en årrekke har Kenneth Arctander Johansen bidratt til å løfte fram utfordringer og problemer i norsk ruspolitikk. Han har utmerket seg ved å kjempe for rusavhengige og sette deres sak på den øverste politiske dagsorden. Samtidig han har blitt en brobygger mellom aktører på rusfeltet.

Arctander Johansen var et viktig og tydelig medlem i regjeringens rusreformutvalg, som jobbet med utredningsarbeidet frem mot rusreformen.

Fra 2020 har han vært leder for «Rio», en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet. Samme år ble han belønnet med «Rusreformprisen» av Foreningen tryggere ruspolitikk.

Da Stortinget behandlet rusreformen våren 2021, var Arctander Johansen en skarp og tydelig kritiker av moralisering og mangel på faktagrunnlag. I 2021 har han insistert på en konstruktiv og kunnskapsbasert debatt, på et felt som ikke har blitt fornyet på generasjoner.

Mahmoud Farahmand har over en rekke år blitt kjent som en av identitetspolitikkens fremste kritikere. Han vil ha seg frabedt fordeler basert på sin hudfarge. Nå er han nominert til Årets stemme. (Foto: Danby Choi.)

Mahmoud Farahmand

Mahmoud Farahmand kom inn på Stortinget for Høyre denne høsten. De siste årene har han blitt en av identitetspolitikkens fremste kritikere, og vil ha seg frabedt fordeler basert på sin hudfarge. Han mener selv at han har vært privilegert nok, blant annet som representant i fylkestinget Vestfold og Telemark, og Porsgrunn kommunestyre.

Farahmands familie flyktet fra Iran da han var liten. Som voksen har han hevdet seg i samfunnsdebatten som en kritisk røst mot sosial kontroll i islam.

Han ville ikke se på seg selv som innvandrerrepresentant på Stortinget. Der representerer han Høyre og Telemark, sier han. Farahmand står for det han mener og tror på, uavhengig av hvordan vinden blåser og hvor kritikken kommer fra.

Arkitekturopprøret var de første årene beskjedne, men i år tok bevegelsen virkelig fart. Saher Sourouri har bidratt til å løfte gruppen fra en sint nisjegruppe til et velartikulert folkeopprør. (Foto: Rune Hammerstad.)

Saher Sourouri

Arkitekturopprøret kom til Sverige allerede i 2014, som en grasrotbevegelse for tradisjonsorientert arkitektur. To år senere vokste den norske versjonen fram, men det var ganske stille de første årene. Det var først i 2021 at Arkitekturopprøret ble en sentral stemme i arkitektur og byutvikling, og løftet temaet til den politiske dagsordenen.

En av initiativtakerne som har løftet fram bevegelsen og gjort den til den stemmen den er, er psykologen Saher Sourouri. Han argumenterer tydelig, uten å ty til for mange enkle grep. Han har også trukket psykologisk forskning inn i debatten og løftet diskusjonen. Sourouri har utmerket seg som en debattant av sjeldent kaliber.

Sourouri er alltid tilgjengelig for intervjuer, debatter og kommentarfelt, der han villig stiler opp for saken han brenner for. Han er så dedikert at han i år startet sitt eget utbyggerfirma for tradisjonell arkitektur. Han er også en av initiativtaker bak de nye folkeprisene «Grøssmedaljen» og «Arkitekturopprøret hederspris».

Istedenfor å la seg kue valgte Verona Størseth å ta kunsten i bruk. Størseth er nominert til Årets stemme for sin uredde protest på Kunstakademiet i Trondheim. (Foto: Dag-Asle Langø.)

Verona Størseth

Ved jevne mellomrom de siste årene har det blusset opp debatter om undervisningen ved Kunstakademiet i Trondheim (Kit) ved NTNU. Det eskalerte i 2020 og 2021, da flere studenter gikk ut i mediene og krevde endringer og at daværende ledelse skulle trekke seg.

Kit-student Verona Størseth ble sammen med flere medstudenter kalt inn på teppet av ledelsen og forsøkt ilagt munnkurv. Det førte til at flere studenter kviet seg fra å uttale seg i mediene.

Størseth lot seg ikke kue, men tok kunsten i bruk. I en utstilling på Kjøpmannsgata ung kunst brettet hun ut ledelsen forsøk på munnkurv, i bokstaver som strakk seg fra gulv til tak.

Størseth har brukt stemmen og kunsten sin fryktløst, og talt Norges største studiested midt imot. Siden har også ledelsen på Kit blitt byttet ut.

For å stemme, må du være logget inn.
Det er helt gratis!

Allerede en bruker? Logg inn

Ikke registrert bruker? Registerer gratisprofil eller bli abonnent

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har både dybde og sladder fra norsk kulturliv. Avisen tar også til forsvar for noe av det viktigste å forsvare i vår tid, nemlig ytringsfriheten.


Bjarne Melgaard
Kunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar