fbpx
Subjektprisen 2021

Disse er nominert til Årets litteratur

Hvilke bøker var best og viktigst i 2021? Subjekts jury har nominert seks kandidater. Nå er det opp til deg å stemme frem vinneren!

Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk, og en anerkjennelse av menneskene, initiativene og opplevelsene som gjør Norge til et kulere land å bo i.

Arbeidet med Subjektprisen pågår gjennom hele året. Subjekt er avisen som dekker kulturlivet tettest, og med et av landets mest omfattende kulturanmelderi. Redaksjonen noterer seg de kunstnerne, utstillingene, visningsrommene, filmene, teateroppsetningene, bøkene, musikkutgivelsene, musikerne, stemmene og subjektene som den mener er de beste og viktigste bidragsyterne til norsk kulturliv.

Subjektprisen 2021 er, som tidligere år, inndelt i ti kategorier, og består av heder, ære og en statuett.

Vinnerne lanseres under en storslått prisutdelingsseremoni 14. desember i Marmorsalen på Sentralen i Oslo, og du er invitert!

En publikumspris

Subjekts heder og ære ligger i nominasjonsinnstillingene, men til syvende og sist er det Subjekts lesere som bestemmer hvem som går av med seieren.

Du kan stemme én gang per døgn. Stemmeskjemaet finner du lengre ned i artikkelen, og krever innlogging. Det er helt gratis å registrere en brukerprofil.

Årets litteratur

I priskategorien Årets litteratur har Subjekts redaksjonelle jury nominert seks litterære verk.

Dette er de nominerte.

Maria Loknas roman, «Full fortapelse», er et sprudlende kulturkræsj som tar oss nordboere på kornet. Spørsmålet er om det holder til å bli Årets litteratur? (Foto: Fanfare.)

«Full fortapelse» av Maria Lokna på Fanfare

«Full fortapelse» tar oss ut av Norge, der de fleste av oss uansett har vært alt for lenge. Maria Loknas roman er et sprudlende kulturkræsj som tar oss nordboere på kornet.

Romanen er utgitt på det uavhengige forlaget Fanfare, som tidligere sto bak tidsskriftet med samme navn. Forlaget er kjent for alt fra interessante debutanter som Lokna til å gi ut store litteraturnavn som Margaret Atwood.

I «Full fortapelse» blir drømmen om kosmopolittisk selvrealisering konfrontert med hvordan språk og kultur former identiteten vår. Hvordan balanserer vi behovet for endring med behovet for å holde fast? Samtidig er det en utforsking av kunsten. Lokna lar de to hovedpersonene Guillaume og Josefine kjempe med sine ulike oppfatninger om hva kunst er og hvorfor det er viktig, eller verdt å befatte seg med.

Det er språket til Ninni Nyhus som virkelig imponerer, skriver juryen i sin begrunnelse. Boken kan stikke av med prisen Årets litteratur. (Foto: Cappelen Damm.)

«Jeg fant en måne i navlen» av Ninni Nyhus på Cappelen Damm 

I en kjent definisjon av diktningens oppgave, heter det at diktet skal gjøre verden fremmed så vi kan oppdage den på nytt. Dette er en oppgave Nyhus løser med glans i den såre, morsomme og overskuddspregede debutsamlingen «Jeg fant en måne i navlen». Nyhus’ dikt forteller om en kvinne som oppdager merkelige ting i kroppen sin: små menn, kofferter, skip. Hun går til legen, men blir ikke tatt på alvor.

Det er språket til Nyhus som virkelig imponerer. Fra før av er hun kjent som videokunstner og instagrammer. I debutsamlingen sin klarer hun på imponerende vis å overføre det særegne, absurdistiske uttrykket sitt fra det visuelle til diktning og skaper et lyrisk språk som ikke ligner noen annen debutant her til lands.

Ida Lórien Ringdal tillater seg å være rasende og politisk, samtidig som hun snor seg unna klisjéene og fallgruvene. Ringdal er nominert til Årets litteratur for boken «Jenter på do». (Foto: Tiden forlag.)

«Jenter på do» av Ida Lórien Ringdal på Tiden

Vi har mye god samtidslitteratur i Norge. Dessverre mister den glimrende stilmessige utførelsen noe av sjarmen når innholdet forøvrig er forglemmelig eller til forveksling likt andre romaner av samtidige forfattere.

Ida Lórien Ringdal har derimot skrevet en bok som faktisk vil noe. Ringdal tillater seg å være rasende og politisk, samtidig som hun snor seg unna klisjéene og fallgruvene. Det er viktig at noen klarer å gjøre kunsten aktuell uten å bli platt. Desto mer imponerende er det å gjøre det med en diktsamling, som ikke akkurat er massenes foretrukne underholdnigsform.

Ringdal har unngått å gjøre «Jenter på do» til en overredigert flinkisbok, men gitt oss en frisk og levende diktbok. En poetisk heksesabbat full av intertekstuell eleganse. «Jenter på do» er ikke en bok for alle og det forsøker den heller ikke å være. Heldigvis.

«Kjærlighet i Minnesota» forsøker ikke å fortelle den store fortellingen om den amerikanske drømmen, men dykker ned i et utvalget. Boken er nominert til Årets litteratur. (Foto: Strawberry.)

«Kjærlighet i Minnesota» av Mathias Haven på Strawberry

«Kjærlighet i Minnesota» er en novellesamling fra Mathias Haven. Den tidligere Westerdals-studenten er den første skjønnlitterærer debutanten på forlaget Strawberry.

«Kjærlighet i Minnesota» følger ulike personer i delstaten med samme navn, som så mange nordmenn strømmet til på 18- og 1900-tallet. Haven er selv norskamerikaner. I denne samlingen blir vi kjent med utilpasse individer. Den amerikanske drømmen, gjerne idealisert gjennom kinolerretet og TV-skjermer, stemmer dårlig overens med manges virkelighet. «Kjærlighet i Minnesota» forsøker ikke å fortelle den store fortellingen om den amerikanske drømmen, men dykker ned i et utvalget.

Stilen er lett og tilgjengelig, og samlingen er bare litt over 100 sider. Likevel drar Haven gjennom hele følelsesregisteret. Karakterene i Havens noveller mangler tilhørighet og tilknytning, men for leseren får de et fellesskap mellom novellesamlingens to permer.

I høst debuterte Priya Bains med diktsamlingen «Med restene av mine hender» på forlaget Oktober. Nå i november, og nesten i desember, er boken nominert til Årets litteratur. (Foto: Oktober.)

«Med restene av mine hender» av Priya Bains på Oktober

Det er ikke ofte man står overfor en debutant med en så utkrystallisert stemme som Priya Bains. Mellom linjene i hennes dikt om mennesker uten sko, is rullet i pistasj og døtre som smeller igjen døren på fedrene sine, skimtes følelsen av maktesløshet ved å stå ansikt til ansikt med historien, både i mindre og større skala.

I høst debuterte Bains med diktsamlingen «Med restene av mine hender» på forlaget Oktober. Her møtes vi av milde, men såre dikt – ispedd brutale og rivende linjer om kjønnslemlestelse og menneskehandel. Vanskelige situasjoner skildres med en smidighet og politisk lekenhet som sjelden blir for innforstått eller intrikat. At språket er spekket av originale formuleringer trekker boken ytterligere opp. Dette er en diktsamling som treffer litterære og politiske tidsånden på en plett.

 

Sverre Bjertnæs (f. 1976) debuterer sent, men godt med «Mine bilder – om kunst og alkoholisme». Nå er boken nominert til Årets litteratur. (Foto: Aschehoug.)

«Mine bilder – om kunst og alkoholisme» av Sverre Bjertnæs på Aschehoug

Sverre Bjertnæs (f. 1976) debuterer sent, men godt med «Mine bilder – om kunst og alkoholisme», der han forteller om sitt eget liv og kunsten han har på veggene. Den anerkjente kunstneren har valgt det personlige essay som genre, og det viser seg å være et godt valg. I likhet med livet selv, er boken fragmentert og uten klar narrativ progresjon.

Der selvbiografien ofte bare er «self-fashioning», oppleves «Mine bilder» som verket til en mann som virkelig vil reflektere over sitt eget liv og hvorfor det ble som det ble. Dermed produserer han, uten et snev av selvmedlidenhet eller romantisering, noe av det sterkeste vi har lest om avhengighet. Likeledes er Bjertnæs’ tanker om kunst ofte personlige og uten pretensjoner om å si noe fryktelig dypsindig. Nettopp derfor er det så lett å leve seg inn i dem.

For å stemme, må du være logget inn.
Det er helt gratis!

Allerede en bruker? Logg inn

Ikke registrert bruker? Registerer gratisprofil eller bli abonnent

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har både dybde og sladder fra norsk kulturliv. Avisen tar også til forsvar for noe av det viktigste å forsvare i vår tid, nemlig ytringsfriheten.


Bjarne Melgaard
Kunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de problematiserer det som andre ikke har tenkt på. I tillegg har de grundige anmeldelser og gode anmeldere, og det mener jeg uavhengig av at de likte min serie, altså!


Henriette Steenstrup
Regissør
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å avdekke ukulturene, og gir deg de ekte kulturnyhetene. Avisen leverer modig og nyskapende kulturjournalistikk.


Shabana Rehman
Multikunstner
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi at jeg som borger vil følge debattene rundt kulturfeltet, fra ytringsfrihet til støtteordninger. Som privatperson vil oppleve, se og høre om kultur, og vite hva som skjer.


Torbjørn Røe Isaksen
Tidl. Arbeidsminister (H)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar