Disse er nominert til Årets visningsrom

Gyldenpris kunsthall

Etter ti år som en ledende kunstnerdrevet arena for samtidskunst i Bergen, bestemte Bergen kjøtt seg i 2019 for å stake ut en ny kurs. Året etter var de klare for relanseringen som Gyldenpris, en kunstnerdrevet kunsthall plassert i en gammel fabrikk. Visningsrommene er ikke plettfrie, men det kommer ikke i veien for et forrykende sterkt og lokalt forankret program.

Det siste året har de vist tre større utstillinger, som på hver sin måte har utfordret og utforsket kunsthallens egne lokaler, alle av lokale kunstnere. Blant disse, utstillingen «Mother’s Ectoplasm» av Kobie Nel, som imponerte Subjekts anmelder. Gyldenpris kunsthall bygger ikke bare opp eget visningsrom, men en lokal kunstscene. De viser at internasjonal kunstfaglig diskurs også kan foregå innenfor lokale rammer – noe som i koronaens tid ikke bare er lurt, men også på lang sikt vil bidra til å styrke Bergen som internasjonal kunstby.

Kjøpmannsgata ung kunst

Det er for få visningsrom for unge kunstnere, hevdes det. For hvor skal man stille ut når man er ferdig på akademiet, men ikke enda har fått tilgang på gallerier, kunsthaller og museer? Fortvil ikke, for Trondheims store sønn, Kjell Erik Killi Olsen, har kommet til unnsetning med Kjøpmannsgata ung kunst, som artig nok forkortes til KUK.

Etter selv å ha hatt en fremragende karriere som kunstner, har Killi Olsen bestemt seg for at han vil gi tilbake. I 2017 kjøpte han en gammel branntomt i Kjøpmannsgata i Trondheim, hvor han nå – knappe fem år senere – har åpnet et nytt, 1.000 kvadratmeter stort senter for samtidskunst.

Åpningsutstillingen har allerede imponert, og satsingen på unge kunstnere – som på urokkelig vis er blitt manifestert i kunsthallens egne navn – er prisverdig.

Kunsthall Oslo

Når nye bydeler bygges skal de ofte pyntes med litt kunst. Dette var også tilfellet da Barcode i sin tid skulle bygges, hvor Kunsthall Oslo ble etablert som et kulturelt og ikke-kommersielt alibi i neoliberale omgivelser.

Etter elleve år har imidlertid kunsthallen vist seg å være langt mer enn pynt.

Gjennom sterkt kunstfaglig program og satsning på å løfte unge og lokale kunstnere har de bergtatt oss som besøkende gang etter gang. Aller sterkest er de når de kombinerer tradisjonell formidling og kuratering, som i utstillingen «In the Eyes of the Child», kuratert av åtte ungdomskuratorer. Kunsthall Oslo tar sjanser, rekrutterer og utvikler.

Kunsthall Stavanger

Stavanger, også kjent som Norges Detroit, har lenge hatt en av landets mest vibrante kunstscener. Dette til tross for at de ikke har noe eget kunstakademi i regionen. Denne fortjenesten må i stor grad krediteres Kunsthall Stavanger, som igjen og igjen viser at de kan hevde seg – ikke bare på nasjonalt, men også internasjonalt nivå.

Allerede i 2016 ble kunsthallens direktør, Hanne Mugaas, listet opp som en av de 20 mest innflytelsesrike, unge kuratorene i Europa av kunstmagasinet Artsy. Også i år har Mugaas vist seg fortjent sin høye ranking – kunsthallen har levert et program som nærmer seg perfeksjon fra Krista Gay til Vanessa Baird, som også mottok fremragende kritikker i britiske The Guardian.

Kunsthall Stavanger har lenge vært «one to watch», og det vil de etter all sannsynlighet fortsette å være i årene som kommer

Sorgenfri

Vaar Bothner og Ingrid Bredholt visste råd for sultne, nye og mindre etablerte kunstnere og designere da de i 2016 grunnla konseptgalleriet Sorgenfri i Oslo.

Her åpner de for nye stemmer, og presenterer dem sammen med de mer etablerte. Slik bidrar visningsrommet til å skape en viktig grobunn på den norske kunstscenen, og til å koble nye med eldre generasjoner kunstnere og designere.

Koblinger er gjennomgående. Det semikommersielle galleriet viser nemlig «one of a kind»-objekter i nettopp krysningspunktet mellom kunst og design. Slik åpner de for nytenkning og utvikling, så vel som de rekrutterer og skaper grobunn for fremtidens lokale kunstnere – prisverdig i et landskap der mange kommersielle satser på de større kunstnernavnene.

Van Etten

I løpet av pandemien har flere nye visningsrom poppet opp i hovedstaden. Et av disse er Van Etten, et semikommersielt galleri på Enerhaugen. Her kan du kjøpe kunsten, men fra programmet å dømme er det helt tydelig at galleristene Katja Jarem og Øyvind Sørfjordmo setter det kunstfaglige minst like høyt, om ikke høyere enn salg og profitt.

Siden etableringen i 2020 har Van Etten invitert til 14 utstillinger med etablerte og mindre etablerte kunstnere. Gang på gang har vi latt oss forundre over hvor mye man ildsjeler som Jarem og Sørfjordmo kan få ut av små ressurser – både hva gjelder plass og økonomiske midler. Særlig husker vi Lasse Årikstad og Calle Segelbergs utstillinger, som begeistret med både form og farge. Van Etten viser at det alltid er plass til flere og konkurrerende visningsrom.