Subjektprisen 2021

Disse er nominert til Årets litteratur

Hvilke bøker var best og viktigst i 2021? Subjekts jury har nominert seks kandidater. Nå er det opp til deg å stemme frem vinneren!

Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk, og en anerkjennelse av menneskene, initiativene og opplevelsene som gjør Norge til et kulere land å bo i.

Arbeidet med Subjektprisen pågår gjennom hele året. Subjekt er avisen som dekker kulturlivet tettest, og med et av landets mest omfattende kulturanmelderi. Redaksjonen noterer seg de kunstnerne, utstillingene, visningsrommene, filmene, teateroppsetningene, bøkene, musikkutgivelsene, musikerne, stemmene og subjektene som den mener er de beste og viktigste bidragsyterne til norsk kulturliv.

Subjektprisen 2021 er, som tidligere år, inndelt i ti kategorier, og består av heder, ære og en statuett.

Vinnerne lanseres under en storslått prisutdelingsseremoni 14. desember i Marmorsalen på Sentralen i Oslo, og du er invitert!

En publikumspris

Subjekts heder og ære ligger i nominasjonsinnstillingene, men til syvende og sist er det Subjekts lesere som bestemmer hvem som går av med seieren.

Du kan stemme én gang per døgn. Stemmeskjemaet finner du lengre ned i artikkelen, og krever innlogging. Det er helt gratis å registrere en brukerprofil.

Årets litteratur

I priskategorien Årets litteratur har Subjekts redaksjonelle jury nominert seks litterære verk.

Dette er de nominerte.

Maria Loknas roman, «Full fortapelse», er et sprudlende kulturkræsj som tar oss nordboere på kornet. Spørsmålet er om det holder til å bli Årets litteratur? (Foto: Fanfare.)

«Full fortapelse» av Maria Lokna på Fanfare

«Full fortapelse» tar oss ut av Norge, der de fleste av oss uansett har vært alt for lenge. Maria Loknas roman er et sprudlende kulturkræsj som tar oss nordboere på kornet.

Romanen er utgitt på det uavhengige forlaget Fanfare, som tidligere sto bak tidsskriftet med samme navn. Forlaget er kjent for alt fra interessante debutanter som Lokna til å gi ut store litteraturnavn som Margaret Atwood.

I «Full fortapelse» blir drømmen om kosmopolittisk selvrealisering konfrontert med hvordan språk og kultur former identiteten vår. Hvordan balanserer vi behovet for endring med behovet for å holde fast? Samtidig er det en utforsking av kunsten. Lokna lar de to hovedpersonene Guillaume og Josefine kjempe med sine ulike oppfatninger om hva kunst er og hvorfor det er viktig, eller verdt å befatte seg med.

Det er språket til Ninni Nyhus som virkelig imponerer, skriver juryen i sin begrunnelse. Boken kan stikke av med prisen Årets litteratur. (Foto: Cappelen Damm.)

«Jeg fant en måne i navlen» av Ninni Nyhus på Cappelen Damm 

I en kjent definisjon av diktningens oppgave, heter det at diktet skal gjøre verden fremmed så vi kan oppdage den på nytt. Dette er en oppgave Nyhus løser med glans i den såre, morsomme og overskuddspregede debutsamlingen «Jeg fant en måne i navlen». Nyhus’ dikt forteller om en kvinne som oppdager merkelige ting i kroppen sin: små menn, kofferter, skip. Hun går til legen, men blir ikke tatt på alvor.

Det er språket til Nyhus som virkelig imponerer. Fra før av er hun kjent som videokunstner og instagrammer. I debutsamlingen sin klarer hun på imponerende vis å overføre det særegne, absurdistiske uttrykket sitt fra det visuelle til diktning og skaper et lyrisk språk som ikke ligner noen annen debutant her til lands.

Ida Lórien Ringdal tillater seg å være rasende og politisk, samtidig som hun snor seg unna klisjéene og fallgruvene. Ringdal er nominert til Årets litteratur for boken «Jenter på do». (Foto: Tiden forlag.)

«Jenter på do» av Ida Lórien Ringdal på Tiden

Vi har mye god samtidslitteratur i Norge. Dessverre mister den glimrende stilmessige utførelsen noe av sjarmen når innholdet forøvrig er forglemmelig eller til forveksling likt andre romaner av samtidige forfattere.

Ida Lórien Ringdal har derimot skrevet en bok som faktisk vil noe. Ringdal tillater seg å være rasende og politisk, samtidig som hun snor seg unna klisjéene og fallgruvene. Det er viktig at noen klarer å gjøre kunsten aktuell uten å bli platt. Desto mer imponerende er det å gjøre det med en diktsamling, som ikke akkurat er massenes foretrukne underholdnigsform.

Ringdal har unngått å gjøre «Jenter på do» til en overredigert flinkisbok, men gitt oss en frisk og levende diktbok. En poetisk heksesabbat full av intertekstuell eleganse. «Jenter på do» er ikke en bok for alle og det forsøker den heller ikke å være. Heldigvis.

«Kjærlighet i Minnesota» forsøker ikke å fortelle den store fortellingen om den amerikanske drømmen, men dykker ned i et utvalget. Boken er nominert til Årets litteratur. (Foto: Strawberry.)

«Kjærlighet i Minnesota» av Mathias Haven på Strawberry

«Kjærlighet i Minnesota» er en novellesamling fra Mathias Haven. Den tidligere Westerdals-studenten er den første skjønnlitterærer debutanten på forlaget Strawberry.

«Kjærlighet i Minnesota» følger ulike personer i delstaten med samme navn, som så mange nordmenn strømmet til på 18- og 1900-tallet. Haven er selv norskamerikaner. I denne samlingen blir vi kjent med utilpasse individer. Den amerikanske drømmen, gjerne idealisert gjennom kinolerretet og TV-skjermer, stemmer dårlig overens med manges virkelighet. «Kjærlighet i Minnesota» forsøker ikke å fortelle den store fortellingen om den amerikanske drømmen, men dykker ned i et utvalget.

Stilen er lett og tilgjengelig, og samlingen er bare litt over 100 sider. Likevel drar Haven gjennom hele følelsesregisteret. Karakterene i Havens noveller mangler tilhørighet og tilknytning, men for leseren får de et fellesskap mellom novellesamlingens to permer.

I høst debuterte Priya Bains med diktsamlingen «Med restene av mine hender» på forlaget Oktober. Nå i november, og nesten i desember, er boken nominert til Årets litteratur. (Foto: Oktober.)

«Med restene av mine hender» av Priya Bains på Oktober

Det er ikke ofte man står overfor en debutant med en så utkrystallisert stemme som Priya Bains. Mellom linjene i hennes dikt om mennesker uten sko, is rullet i pistasj og døtre som smeller igjen døren på fedrene sine, skimtes følelsen av maktesløshet ved å stå ansikt til ansikt med historien, både i mindre og større skala.

I høst debuterte Bains med diktsamlingen «Med restene av mine hender» på forlaget Oktober. Her møtes vi av milde, men såre dikt – ispedd brutale og rivende linjer om kjønnslemlestelse og menneskehandel. Vanskelige situasjoner skildres med en smidighet og politisk lekenhet som sjelden blir for innforstått eller intrikat. At språket er spekket av originale formuleringer trekker boken ytterligere opp. Dette er en diktsamling som treffer litterære og politiske tidsånden på en plett.

 

Sverre Bjertnæs (f. 1976) debuterer sent, men godt med «Mine bilder – om kunst og alkoholisme». Nå er boken nominert til Årets litteratur. (Foto: Aschehoug.)

«Mine bilder – om kunst og alkoholisme» av Sverre Bjertnæs på Aschehoug

Sverre Bjertnæs (f. 1976) debuterer sent, men godt med «Mine bilder – om kunst og alkoholisme», der han forteller om sitt eget liv og kunsten han har på veggene. Den anerkjente kunstneren har valgt det personlige essay som genre, og det viser seg å være et godt valg. I likhet med livet selv, er boken fragmentert og uten klar narrativ progresjon.

Der selvbiografien ofte bare er «self-fashioning», oppleves «Mine bilder» som verket til en mann som virkelig vil reflektere over sitt eget liv og hvorfor det ble som det ble. Dermed produserer han, uten et snev av selvmedlidenhet eller romantisering, noe av det sterkeste vi har lest om avhengighet. Likeledes er Bjertnæs’ tanker om kunst ofte personlige og uten pretensjoner om å si noe fryktelig dypsindig. Nettopp derfor er det så lett å leve seg inn i dem.

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
Janne Wilberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar
Sarah Gaulin
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
Trine Skei Grande
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Direktør i Forleggerforeningen
Hadle Bjuland

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er en avis som setter mangfold høyt, og som mener det. Subjekt våger å ta inn flere perspektiver.



Hadle Bjuland
Leder i KRFU
Ervin Kohn
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen publiserer tankevekkende innlegg i samfunnsdebatten, og fordi jeg bryr meg om de som leser avisen.


Ervin Kohn
Jødisk tenker
Trym Ruud

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er en av de få virkelig frie avisene i Norge. De dekker kunst, kultur og samfunn med integritet, uten å bøye seg for staten eller kommersielt press. De skriver ærlig, modig og ufiltrert, og gir rom til stemmer og kunstnere som ellers ikke blir sett. Det er derfor Subjekt vokser, og derfor jeg støtter dem.



Trym Ruud
Kunstner
Einar Øverenget
Jeg abonnerer på Subjekt fordi det inviterer meg til å tenke.


Einar Øverenget
Filosof
Amrit Kaur
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de utfordrer dagsordenen. Selv om jeg ikke alltid er enig, så er det forfriskende å lese meninger som utfordrer status quo.


Amrit Kaur
Leder i Rød ungdom
Alexander Tenvik
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg er interessert i kultur, og fordi de har en stor bredde i dekningen sin.


Alexander Tenvik
Kunstner
Agnes Moxnes
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
Anine Kierulf
– Mangfold i de redigerte medier er en demokratisk forutsetning. Jeg leser kulturavisen Subjekt fordi kulturkrig også er kultur. Anbefales særlig for folk med lavt blodtrykk.


Anine Kierulf
Jurist
Anette Trettebergstuen
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen fyrer opp feeden min nesten ukentlig, og jeg må selvsagt følge med der det skjer. Og de skriver om kulturstoff andre har sluttet å dekke.


Anette Trettebergstuen
Stortingsrepresentant (AP)
Morten Traavik

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør der andre tier.



Morten Traavik
Kunstner
Asle Toje
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen er maktkritisk og uredd. Det er forfriskende.


Asle Toje
Nestleder i Nobelkomitéen
Mohammad Usman Rana
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen skiller seg ut med skarpe analyser, intellektuell friksjon, ekte meningsmangfold og mot til å stille spørsmål ved zeitgeist. Som muslimsk tenker har jeg opplevd slike medier som anti-islamske, men ikke Subjekt.


Mohammad Usman Rana
Muslimsk tenker
Mímir Kristjánsson
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
Ari Bajgora
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har interessante og spennende vinklinger på aktuelle saker.


Ari Bajgora
Rapper
Snorre Klanderud
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er avisen som virkelig forstår samtiden. De er seriøse og lesverdige på kultur og politikk, men uten å bli jålete, sånn at alle kan være med og forstå den kompliserte virkeligheten.


Snorre Klanderud
Influenser
Simen Velle

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tør å løfte prinsipielle debatter, og stå i dem når det stormer. Medie-Norge hadde vært fattigere uten Subjekts aktive bidrag til samfunnsdebatten.



Simen Velle
Leder i FPU
Susanne Kaluza

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger mer, ikke mindre  kulturjournalistikk i Norge. Og så synes jeg det er viktig å følge med på tendenser, nyheter og meninger på tvers av det politiske spekteret, både saker jeg er enige i og saker jeg er uenige i.



Susanne Kaluza
Litteraturhussjef i Oslo
Benedikte Høgberg
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi det er viktig for meg personlig å lese et bredt spekter med nyheter og meninger for å gjøre de gode samfunnsanalysene.


Benedikte Høgberg
Hedvig Montgomery

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi kultur og politikk trenger flere stemmer og plattformer i Norge. På Subjekt blir jeg orientert og irritert, opplyst og engasjert. Og kjeder meg i hvert fall ikke!



Hedvig Montgomery
Psykolog
Adrian Eilertsen

– Jeg abonnerer på Subjekt fordi vi trenger flere aviser som står utenfor de store mediekonserne.



Adrian Eilertsen
King Skurk One
Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk. Nå kan du stemme frem de endelige vinnerne!
Presentert av