Subjektprisen 2024

Disse er nominert til Årets kunstner

Hvilken kunstner var best eller viktigst i 2024? Subjekts jury har nominert seks kandidater. Nå er det opp til deg å stemme frem vinneren!

Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk, og en hyllest av dem som gjør Norge til et bedre land å bo i.

Selv om det ikke er synlig før på tampen av året, pågår arbeidet med Subjektprisen gjennom året rundt. Subjekt er avisen som dekker kulturlivet tettest, og noterer seg utstillingene, bøkene, filmene/tv-seriene, teateroppsetningene, spisestedene, musikkutgivelsene, kunstnerne, stemmene og subjektene som redaksjonen mener er de beste og viktigste bidragene til norsk kulturliv.

Subjektprisen 2024 er delt inn i ni kategorier, og består av heder, ære og en Subjektprisen-statuett.

Vinnerne lanseres under en storslått prisutdelingsseremoni tirsdag 17. desember i Marmorsalen på Sentralen i Oslo – og du er invitert!

Les også: Gauteshow skal lede Subjektprisen 2024

En publikumspris

Subjekts heder og ære ligger i nominasjonsinnstillingene. For oss er alle like verdige vinnere!

Men den endelige vinneren er det du som er med på å stemme frem.

Du kan stemme én gang per døgn per priskategori. Stemmeskjemaet finner du nederst i artikkelen.

For å stemme må du være logget inn i Subjekt. Det er helt gratis å registrere en bruker.

Les også: Sikre deg plass til Subjektprisen 2024!

Årets kunstner

I priskategorien Årets kunstner har Subjekts redaksjonelle jury nominert fem kunstnere.

Dette er de nominerte. Du kan stemme i skjemaet under.

2024 var nok ikke hans aller beste år. Kanskje vil historien vise at det var hans aller verste. Det var likevel Bjarne Melgaards år. (Foto: Terje Pedersen/NTB.)

Bjarne Melgaard

Bjarne Melgaard har siden 90-tallet skapt ekspressiv kunst som har provosert og forbløffet et helt land. Eller en hel verden, kan vi nesten si. Han er Norges mest anerkjente kunstner internasjonalt, og i år har han vært i vinden som aldri før.

2024 var nok ikke hans aller beste år. Kanskje vil historien vise at det var hans aller verste. Det var likevel Bjarne Melgaards år. Rettssaken i Oslo tingrett, hvor han tapte deler av kunstnerskapet sitt, har ikke stoppet ham. Kanskje tente det en ny gnist i ham. Han har lansert parfyme, åpnet nettbutikk, sluppet egen vin og deltatt i en oppsiktsvekkende utstilling med Odd Nerdrum. For å nevne noe. Bjarne Melgaard kjempet om å vinne tilbake kunsten sin, og nå er han mer aktiv enn noen gang.

Melgaard fortsetter å utfordre og inspirere, og beviser at hans unike stil er uvurderlig for Norge som kunstnasjon.

Brynjulf Jung Tjønn er aktuell med ny bok. Og ny prisnominasjon. (Foto: Cappelen Damm.)

Brynjulf Jung Tjønn

Hans skrivestil er preget av en kunstnerisk finesse som etterlater et varig inntrykk hos leseren.

Brynjulf Jung Tjønn har vært forfatter i mange år, og skriver for alle. Han har gitt ut bøker for barn, ungdom og voksne, og har vunnet en rekke priser, før han nå er nominert til Årets kunstner av Subjekt.

Tjønn skriver kortfattet om store og omfattende temaer som rasisme, identitet og adopsjon. Han utforsker temaene med skjønnhet og dybde, noe som gjør tekstene både gripende og tankevekkende. Det føles som om hvert eneste ord er nøye valgt, han fanger leseren fra første side og formidler temaene på en dypt poetisk måte.

I år har han vært aktuell med ny bok, «Norsk kjærleik», men også har hans mesterverk «Kvit, norsk mann» blitt satt opp på Vega scene til positive kritikker.

Henriette Steenstrup er så mye mer enn en skuespiller. Hun er også komiker, manusforfatter og ... kunstner. (Foto: Håkon Mosvold Larsen/NTB.)

Henriette Steenstrup

Jubilant Henriette Steenstrup (ja, hun ble 50. Hvem skulle trodd?) har en karriere som ikke ligner grisen, og 2024 har vært et av hennes beste år.

Med «Pørni» plantet hun en solid fot også på baksiden av kameraet. Subjekts anmelder kalte serien et prakteksempel på kombinasjon av underholdning og kvalitet», og utropte Steenstrup til et «geni». Intet mindre. I år kom sesong fire ut, etter oppkjøpet fra Netflix, og befestet seriens status som en moderne norsk klassiker.

Steenstrup hviler ikke på laurbærene. For få uker siden lanserte hun nok en tv-serie, denne gang i samarbeid med Siri Seljeseth. Alt ligger til rette for at «Nepobaby» blir en suksess.

Komikeren, regissøren, manusforfatteren og tv-profilen er en av de viktigste bidragsyterne til ny, norsk underholdning – uten å legge fra seg de kunstneriske ambisjonene.

Kunstner Marianne Heske har hatt et strålende år. (Foto: Berit Roald/NTB.)

Marianne Heske

Marianne Heske mestrer alt fra tradisjonelt håndverk til digitalkunst, og var en av de første som brakte konseptkunsten til Norge.

Heske fikk internasjonal oppmerksomhet på 1980-tallet, da hun flyttet et flere hundre år gammelt laftebygg fra det innerste grisgrendte Norge til selveste Pompidou-senteret i Paris. Morgenbladet kåret «Gjerdeløa» til et av Norges 12 viktigste kunstverk, men Nasjonalmuseet takket likevel nei til å kjøpe vidunderet.

Tangen-samlingen så sitt snitt til å kapre et stykke norsk kunsthistorie, og da Kunstsilo åpnet våren 2024, fikk «Gjerdeløa» hedersplass i det spektakulære bygget. Det er kronen på verket for et kunstnerskap vi neppe ser maken til med det første.

Styreleder for Billedkunstnerne i Oslo, Sebastian Makonnen Kjølaas er også en glimrende kunstner. (Foto: Adrian Bugge/Presse.)

Sebastian Makonnen Kjølaas

Hvis du synes kunstnere har blitt for dårlige til å delta i samfunnsdebatten, vil du elske Sebastian Makonnen Kjølaas. Det er ikke først og fremst gjennom kunstnerskapet han har utmerket seg i 2024, men som styreleder for Billedkunstnerne i Oslo (BO), en av bransjens viktigste fagorganisasjoner.

Makonnen Kjølaas har vist en utrettelig evne til å løfte kunstnernes synspunkter i samfunnsdebatten, enten det gjelder kunstnerpolitikk, atelierer og kulturbudsjetter, eller å presse de store museene til å ta stilling til krigføringen på Gaza.

Du trenger ikke være enig med Makonnen Kjølaas for å berømme innsatsen. Vi trenger flere som ham, som sørger for at kunstnernes synspunkter ikke forblir i deres egne bobler, men fremmes og brytes med andre meninger i den brede samfunnsdebatten.

Du må være logget inn for å benytte deg av skjemaet.
Det er helt gratis!

Allerede en bruker? Logg inn

Ikke registrert bruker? Registrer gratisprofil eller bli abonnent

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar