Subjektprisen 2024

Disse er nominert til Årets utstilling

Hvilke utstillinger var best eller viktigst i 2024? Subjekts jury har nominert fem kandidater. Nå er det opp til deg å stemme frem vinneren!

Subjektprisen er en feiring av kulturåret som gikk, og en hyllest av dem som gjør Norge til et bedre land å bo i.

Selv om det ikke er synlig før på tampen av året, pågår arbeidet med Subjektprisen gjennom året rundt. Subjekt er avisen som dekker kulturlivet tettest, og noterer seg utstillingene, bøkene, filmene/tv-seriene, teateroppsetningene, spisestedene, musikkutgivelsene, kunstnerne, stemmene og subjektene som redaksjonen mener er de beste og viktigste bidragene til norsk kulturliv.

Subjektprisen 2024 er delt inn i ni kategorier, og består av heder, ære og en Subjektprisen-statuett.

Vinnerne lanseres under en storslått prisutdelingsseremoni tirsdag 17. desember i Marmorsalen på Sentralen i Oslo – og du er invitert!

Les også: Gauteshow skal lede Subjektprisen 2024

En publikumspris

Subjekts heder og ære ligger i nominasjonsinnstillingene. For oss er alle like verdige vinnere!

Men den endelige vinneren er det du som er med på å stemme frem.

Du kan stemme én gang per døgn i per priskategori. Stemmeskjemaet finner du nederst i artikkelen.

For å stemme må du være logget inn i Subjekt. Det er helt gratis å registrere en bruker.

Les også: Sikre deg plass til Subjektprisen 2024!

Årets utstilling

I priskategorien Årets subjekt har Subjekts redaksjonelle jury nominert fem utstillinger.

Dette er de nominerte. Du kan stemme i skjemaet under.

Baird skyr ikke unna ubehaget ved det å være menneske. (Foto: Ove Kvavik/Munchmuseet.)

«Go Down with Me» av Vanessa Baird på Munchmuseet

Hvis det var noen som lurte på om Vanessa Baird fortjener «hypen» hun ofte fremprovoserer – kom deg til Munchmuseet før nyttår. Følg karrieren hennes gjennom eventyrtolkninger, portretter, referanser til renessansen og Rodin, dypt utleverende skildringer av familieliv, kroppslighet og skrantende helse.

Kunstnerskapet syder av en kraftfull kombinasjon av produksjonstrang og umuligheten ved å tie mens verden står i brann. Hun har engasjert i seg i flyktningkrisen, Ukrainia-krigen og senest tragedien i Gaza. Karrieren spenner vidt og bredt, og har en høy grad av tematisk variasjon. Baird veksler mellom ubehagelig utleverende skildringer av sin døende mor, via performance i Kebbelife-videoer med Mette Hellnes, til barneboken du kanskje ikke skal gi til barn, der Grimm’s «Ulven og Reven» gjenfortelles med mørke og humoristiske Baird-illustrasjoner.

En utstilling om en eldgammel bok? Ja visst fungerer det! (Foto: Bryggens museum.)

«Magnus Lagabøtes landslov 750 år» av Bymuseet i Bergen og Universitetet i Bergen på Bryggens museum

Uansett alder eller interesse går blir man klokere etter å ha besøkt den storslåtte utstillingen om kong Magnus Lagabøtes landslov fra 1274. Utstillingen markerer 750-årsjubileet for Norges aller første nasjonale lov. Bymuseet i Bergen, Universitetet i Bergen, Universitetsmuseet, Universitetsbiblioteket og Vestland fylkeskommune samarbeidet om å lage den storslåtte utstillingen.

Loven var i bruk i over 400 år, og representerer det første steget mot stabilitet i Norge. Utstillingen viser hvordan en penn faktisk kan bli mektigere enn sverdet. Landsloven er en stolthet for hele landet, men bergenserne har gjort en ekstra innsats for å hedre minnet – kanskje fordi man tror loven ble skrevet i Bergen? Utstillingen presenterer landsloven bolk for bolk, med gjenstander fra perioden, lyd og bilder som gir en moderne vri, samtidig som alt er elegant gjennomført med vakre middelalderske farger og tidløs visdom.

Bare noen uker før åpningen av hans største retrospektive utstilling på Astrup Fearnley, kom meldingen om a Leonard Rickhard hadde gått bort. (Foto: Astrup Fearnley.)

«Mellom konstruksjon og sammenbrudd» av Leonard Richard på Astrup Fearnley

«Mellom konstruksjon og sammenbrudd» ble en verdig, men sørgmodig avslutning på en enestående kunstnerkarriere for Leonard Rickhard (1945-2024).

Bare noen uker før åpningen av hans største retrospektive utstilling på Astrup Fearnley-museet, kom meldingen om a han hadde gått bort, og nyhetene flommet over av hedrende nekrologer om modellflybyggeren fra Sørlandet. Utstillingen, kuratert av Solveig Øvstebø, ble en imponerende demonstrasjon av hans kunstneriske særegenhet. Malerier komponert med en arkitekts presisjon, bygget opp innenfor strenge skjematiske rammer, full av Richards nærmest overdrevne detaljorientering. Utstillingen viser Leonard Rickhard som en av vår tids største malere, en tittel han fortjener.

Else Hagens malerier er virkelig en fryd for øyet. (Foto: Nasjonalmuseet.)

«Mellom mennesker» av Else Hagen på Nasjonalmuseet

Navnet Else Hagen var nok for mange ukjent før lanseringen av vandreutstillingen «Mellom mennesker», som nå vises på Nasjonalmuseet.

Utstillingen fortjener all oppmerksomhet den kan få. Hagens malerier er virkelig en fryd for øyet, og en betimelig opplysning av et noe skyggelagt kunstnerskap. Høyst uvanlig for sin tid kombinerte Hagen kunstnerkarriere med morsrollen. Konflikten mellom disse rollene ble også tematisert av flere arbeider. Gjennom historisk materiale etableres koblinger til samtidige skikkelser som Hannah Ryggen og Torborg Nedreaas, som alle gikk i bresjen som kvinner som tok plass innen sine yrker.

Åpningsutstillingen i Kunstsilo inponerte stort. (Foto: Alan Williams.)

«Nordiske lidenskaper» av Åsmund Thorkildsen åpningsutstillingen på Kunstsilo

Når du ser tre malerier av tre ulike kunstnere og alle ser ut som «the Kandinskij we have at home», er det lett å bli skuffet. Men åpningsutstillingen på Kunstsilo handler om mer enn å skumme fløten.

Kurator Åsmund Åsmund Thorkildsen viser hvordan modernister fra hele Norden utforsket og etterapet de samme ideene, motivene, og kunstnerne gjennom 1900-tallet – med vekslende hell. Det gjør «Nordiske lidenskaper» mer interessant enn vanlige epokeutstillinger.

Flere nøkkelverk forsvant fra Nasjonalmuseet da Kunstsilo skulle åpne, og Kristiansand kan nå skilte med en eksepsjonell samling som inkluderer Asger Jorn, Aase Texmon Rygh, Per Kleiva og Bjarne Melgaard, i tillegg til årets mest omtalte kunstverk: «Gjerdeløa» av Marianne Heske. Bergen og Oslo har ikke noe som kan sammenlignes.

Slik ser en Park ut. I hvert fall på Kjøpmannsgata ung kunst. (Foto: KUK.)

«Park» av Mishi Foltyn og Per Stian Monsås på Kjøpmannsgata ung kunst

Dette er kunstnere som tør å tenke i stor skala, både fysisk og konseptuelt: I 2024 fylte Agnieszka «Mishi» Foltyn og Per Stian Monsås den store Bingohallen på KUK med en svær park.

Hoftehøye gresstrå fikk dominere rommet, mens publikum ble henvist til gangveiene. «Park» benytter alle anledninger til å fleipe og flippe med forholdet mellom kultur og natur, inne og ute, og mellom kaos og kontroll. Dette gjør utstillingen tankevekkende og original. Ikke minst er den utsøkt utført.

Det er mange utstillinger som vil stille spørsmål ved hva kunst kan være, men dette er en av få som faktisk gjør det. Med «Park» befester Foltyn og Monsås sin posisjon som noen av våre viktigste og mest grensesprengende unge billedkunstnere.

For å stemme, må du være logget inn.
Det er helt gratis!

Allerede en bruker? Logg inn

Ikke registrert bruker? Registrer gratisprofil eller bli abonnent

Liker du det du leser?

Da kommer du til å elske Subjekt Pluss!
Det er ingen bindingstid.

Bli abonnent!
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de er uredde og dedikerte i dekningen av kunst og kultur. Leser jeg Subjekt, vet jeg hva som skjer.


Trine Skei Grande
Tidl. kulturminister (V)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar opp ting jeg ikke visste at jeg var interessert i. Dessuten er det et nydelig sted å holde seg oppdatert på hva som foregår i kulturnorge.


Jonis Josef
Komiker
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de tar samtiden på pulsen, våger å utfordre kulturlivets indre maktkonstellasjoner og dermed til gagns viser at heller ikke kultur er noen søndagsskole.


Agnes Moxnes
Presseveteran
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi jeg ble rasende hver gang de sakene jeg ville lese var bak betalingsmur. Som abonnent ble jeg kvitt det raseriet, men ble til gjengjeld rammet av et nytt raseri. Over norsk kulturliv.


Harald Eia
Sosiolog
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har vist en sjokkerende evne til å være først på ballen med nyheter i mange av de viktigste og mest brennbare kulturpolitiske debattene i vår tid.


Mímir Kristjánsson
Stortingsrepresentant (R)
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi avisen tar opp mange interessante temaer, og som leser får jeg bedre innblikk i hva som skjer på kunst- og kulturfeltet.


Sarah Gaulin
Generalsekretær i LIM
– Jeg abonnerer på Subjekt fordi de har utviklet seg til å bli en kulturaktør å regne med. Avisen holder deg oppdatert på kulturfeltet, og er en verdifull kanal for publisering.


Janne Wilberg
Oslos byantikvar