fbpx
Rykker opp

Han er Subjekts nye nyhetsredaktør

Utdannet lektor og historiker, tidligere kulturredaktør. Geir Bergersen Huse vil knuse ekkokamrene som nyhetsredaktør i Subjekt. (Foto: Dev Dhunsi.)
Utdannet lektor og historiker, tidligere kulturredaktør. Geir Bergersen Huse vil knuse ekkokamrene som nyhetsredaktør i Subjekt. (Foto: Dev Dhunsi.)
Geir Bergersen Huse (35) rykker opp og blir Subjekts nye nyhetsredaktør. Bli bedre kjent.
Sjanger Dette er en nyhet. Artikkelen skal fortelle om noe som har hendt, og på en tilstrebet saklig og nøytral måte.
Saken er Subjekt får sin første nyhetsredaktør.

Subjekt-journalist Geir Bergersen Huse (35) begynte som frilanser i Subjekt i fjor vinter. Siden har han blitt fast ansatt, og nå rykker han opp til å bli nyhetsredaktør.

– Gratulerer med opprykk! Hva føler du nå?

– Iver, glede og en liten dose ydmykhet, sier han.

Bergersen Huse er oppvokst på Jar i Bærum. Han er historiker fra Blindern, hvor han forsket på stormaktspolitikk i Midtøsten. Senere er han videreutdannet lektor ved NTNU. Dessuten har han studert kunsthistorie, nordisk og statsvitenskap.

Annonse

Den journalistiske bakgrunnen har han fra studentavisen Under dusken, hvor han var journalist og kulturredaktør.

– Hvorfor takket du ja til jobben i Subjekt?

– Fordi Subjekt fyller den nisjen jeg mener mangler i norsk kulturjournalistikk. Dessuten er det en utrolig spennende utfordring og anledning til å lære. Subjekt fosser fremover, det er et privilegium å få surfe på den bølgen, sier han.

Noen av Subjekts ansatte og mange bidragsytere. (Foto: Dev Dhunsi.)

Den utskjelte klikkmentaliteten

– Hva kan leserne forvente seg fremover?

– Subjekts lesere kan forvente saker som har skarpe nyhetspoenger og dybde. Les Subjekt hvis du vil knuse ditt eget ekkokammer.

– Vi hører stadig at journalistikken er blitt klikkorientert. Hva tenker du om det?

– Det er for så vidt sant, men det er også en upresis og datert klisjé. Å kritisere noe for å være klikkorientert er lettvint og ofte upresist, sier han, og fortsetter:

– Å få frem det som er mest interessant med en sak er ikke klikkorientert, det er god journalistikk.

Bergersen Huse mener dessuten at klikkritikken er feil.

– Reklameinntektene har stupt, og betalingsviljen til leserne har økt. Dermed har fokuset flyttet seg mer på å få abonnenter enn å få klikk.

– Hvis jeg skulle stilt deg ett spørsmål i anledning av at du ble nyhetsredaktør. Hvilket burde det vært?

– «Hvorfor trenger vi Subjekt i den norske mediefloraen?»

– Og hva er svaret på dette?

– Fordi vi tar kultur på alvor. Det betyr at vi går i dybden og er kritiske. Det er en utbredt misforståelse at kulturjournalistikk må være enten overfladisk eller for de spesielt interesserte. Subjekt skriver dyptpløyende kulturstoff for allmennheten, ikke bare for kulturbransjen. 

Redaksjonsmøte. (Foto: Dev Dhunsi.)

En god nyhet

– Hvordan skal Subjekt skille seg ut med sin nyhetsdekning?

– Subjekt har et eget blikk for seriøs kulturjournalistikk med allmenn interesse. Vi tilgjengeliggjør komplekse problemstillinger. Dette blikket tar vi med oss utenfor kulturfeltet, så vi løfter viktige problemstillinger inn i samfunnsdebatten, sier han, og fortsetter:

– Dessuten dekker Subjekt kulturnorge hele tiden, ikke bare når det skjer noe oppsiktsvekkende. Det gjør at vi har avgjørende kompetanse og kunnskap når de store sakene dukker opp.

– Hvorfor trenger vi mer nyhetsjournalistikk på kulturområdet?

– Kultur er for viktig, spennende og gøy til å ikke bli tatt på alvor. Å ta kultur på alvor innebærer å stille like vanskelige spørsmål til kulturlivet som til resten av samfunnet.

– Hva er en god nyhet?

– En god nyhet får leseren til å innse at de bryr seg om noe de trodde de ikke var interessert i.

De redaksjonelt ansatte i Subjekt. Fra venstre: Journalist Peter-André Hegg, nyhetsredaktør Geir Bergersen Huse, sjefredaktør Danby Choi og kunstredaktør Una Mathiesen Gjerde. (Foto: Dev Dhunsi.)

Subjekt-blikket

– Hva er din viktigste egenskap som nyhetsredaktør?

– At jeg har Subjekt-blikket på nyheter og kultur, at jeg brenner for det vi skriver om, og at jeg er hyggelig, pedagogisk og trygg.

– Hvilken er din favorittsak i Subjekt hittil? 

– Det er fristende å velge «Til krig mot glass og betong» eller «– Å ikke lytte til andre er ikke å slåss for ytringsfriheten». «Glass og betong» handler om Arkitekturopprøret. Jeg tror også det var min første sak i Subjekt. «Å ikke lytte til andre» var en av de utløsende sakene i sommerens store debatt om kunstnerisk ytringsfrihet og Ytringsfrihetskommisjonen.

– Hvorfor det, da?

– I begge tilfeller var Subjekt med på å sette i gang en nasjonal debatt som etter hvert ble plukket opp av de største riksmediene. Både Arkitekturopprøret og kunstneroppropet kunne blitt skrevet som ukritisk lanseringsjournalistikk. I stedet var vi tidlig ute med å finne stemmer på begge sider, samtidig som klarte å formidle hvorfor dette var av allmenn interesse.

Vil ha demokrati og pressestøtte

– Hvilken overskrift skulle du ønske at du leste i internasjonale medier i morgen?

– «Taliban utlyser demokratisk valg i Afghanistan. Inviterer FN til å garantere freden».

– Og i norske?

– «Subjekt får pressestøtte».

– Og i Subjekt?

– «Dobler kulturbudsjettet: Slik sikret kulturministeren 50 milliarder til neste års kulturbudsjett». Det må kanskje vente til oktober. I mellomtiden kan vi ta «Kulturrådet-direktøren snakker ut om sommerens ytringsfrihetsdebatt».

Subjekt venter enda svar på intervjuforespørselen.

– Hva er de største utfordringene journalistikken står overfor fremover?

– Arbitrær maktutøvelse fra teknologigigantene.

– Kulturlivet, da?

– Mangel på profesjonalisering og kontakt med allmennheten. Her kan Subjekt hjelpe indirekte, med kritiske spørsmål og et blikk for hva som gjør kultur så interessant.

Er varsom

– Hvilket synes du er det viktigste punktet i Vær varsom-plakaten?

– Jeg heller mot 1.3, om ytringsfrihet, trykkefrihet og offentlighetsprinsippet.

– Hvorfor det?

– Det er helt grunnleggende for at pressen skal ha noen funksjon. Det er mange som liker å rydde opp utenfor offentlighetens søkelys, men det er stikk i strid med samfunnets interesse. Punkt 1.3 er også viktig fordi upopulære meninger ikke forsvinner når du ignorer dem.

– Hva ser du etter i en journalist?

– Formidlingslyst, integritet og nysgjerrighet. Det er også viktig med nyhetsteft og godt språk, men det kan man øve på.

Går på fjell og utstillinger

– Det har vært mye hjemmekontor i det siste. Hva synes du om det?

– Jeg jobber godt både alene og sammen med andre, jeg tror vi trenger begge deler. Det største problemet med hjemmekontor er hvis man ikke klarer å legge fra seg jobben etter endt arbeidstid.

– Hva er det mest irriterende med å være journalist?

– Når noen insisterer på at jeg har skrevet noe galt, men nekter å forklare hva eller hvorfor.

– Hva gjør du på fritiden?

– Jeg prater med folk. Jeg leser mye, både skjønnlitteratur og journalistikk. I tillegg går jeg mye, både på kunstutstilling og på fjelltur. Ikke minst hører jeg på og spiller mye musikk.

– Hva er det kulturjournalistikken mangler akkurat nå?

– Alvor. At kultur blir tatt på alvor.