Årets subjekt

Ervin Kohn

Som forstander i Det mosaiske trossamfunn i Oslo har Ervin Kohn utmerket seg som en av Norges viktigste stemmer i kampen mot antisemittisme og rasisme.

Etter 13 år som forstander trakk han seg tidligere i år for å gi ungdommen plass. Å hvile på laurbærene er derimot intet alternativ. Etter den siste tids uroligheter i verden har jødehatet igjen økt her hjemme i Norge.

Da trenger vi en klippe i samfunnsdebatten som klarer å spre kunnskap, erfaring og kritisk tenkning på tvers av politisk og religiøst ståsted. Dette har makter Kohn, gjerne med glimt i øyet og treffende galgenhumor.

Esben Esther Pirelli Benestad

For noen er Esben Esther Pirelli Benestad en uforsvarlig lege som overtaler folk til å ta kjønnsbekreftende behandling på sviktende grunnlag og skriver ut medisiner i strid med norsk lovverk. For andre har hen i snart 40 år vært transpersoners fremste og mest erfarne behandler og foregangsperson, som tar ansvar når systemet ikke stemmer med transpersoners virkelighet.

Vår tids mest betente debatt er for viktig til å ikke diskuteres, og da trenger vi flere stemmer som Benestads – med eller uten legelisens: utrettelige debattanter som tør å krysse midtgangen for å snakke med meningsmotstandere. De som tør å forsvare egne meninger både hos NRK og Inyheter, og gir blaffen i om noen synes det er galt, og uansett hvordan de selv kommer ut av det.

Marianne Heier

I en årrekke har billedkunstner Marianne Heier ropt høyt om den prekære situasjonen rundt atelierordningen i Oslo. Gjennom innlegg i aviser og sosiale medier, opprop, demonstrasjoner og offentlige høringer har hun stilt seg i bresjen for å kjempe for et verdig ateliertilbud for byens mange kunstnere. Den seneste kampen har stått om kunstneratelierene i Myntgata 2 og på Ila Pensjonat, der 150 atelierer står i fare for å gå tapt. 

Men atelierene har ikke vært Heiers eneste kampsak. Med det Koro-støttede prosjektet «Act» presenterte Heier i år del to i et prosjekt der kunsten trer inn i rettssystemet, og viser hvordan lovgivning for statsløse kan formes i kunstens navn. I samarbeid med Noas har prosjektet bidratt til at de kurdiske brødrene Behzad og Sherzad Salimi i år fikk oppholdstillatelse i Norge etter 15 år i usikkerhet.

Marit Kolby

Nordisk ministerråd vekket oppsikt med sine nye kostråd: Ikke mer enn 350 gram rødt kjøtt i uken? Ingen anbefaling om å begrense ultraprosesert mat? Onde tunger ville ha det til at politiske hensyn svekket rådenes vitenskapelighet. Siden har forskningen blitt slaktet av flere.

Marit Kolby kan derimot stå med rak rygg. Hun trakk seg i protest fra den endelige rapporten med rådene, og har heller fokusert på å spre kunnskap og matglede i andre kanaler. Hun er stamgjest på podkasten Wolfgang Wee Uncut, og har en stor følgerskare i sosiale medier. Med bøkene «Hva og når skal vi spise?» og «Kokeboka» har forskeren det siste året blitt en leserfavoritt. Slik påvirker hun antagelig mange flere enn forskeren bak kostholdsrådene ingen følger uansett. Marit Kolby kjemper mot sterke krefter i samfunnet, og slår gjennom.

Sarah Gaulin

Sarah Gaulin er en meningsbærer av de sjeldne. Det har ført henne inn på Subjekts «30 under 30-liste», og til Subjektprisen-nominasjon for årets stemme i 2020. Og nå nomineres hun til hedersprisen Årets subjekt i 2023. Hva har hun gjort for å fortjene alt dette?

Gaulin kjemper utrettelig og uredd for rettighetene og stemmene til folk som ties, enten det er av religiøs ekstremisme eller politisk korrekthet. Om det så er i Iran eller i Norge, enkeltpersoner eller grupper. Bedre integrering i Norge, bekjempelse av negativ sosial kontroll og økt fokus på æresrelatert vold og æreskultur er hennes hjertebarn.

Gaulin tør der andre tier. Men det koster å ta kampen for andre. Tidligere i år måtte hun flytte ut av Søndre Nordstrand i Oslo. Sikkerheten hennes var ikke lenger god nok i bydelen hun har kjempet for og vært glad i. Hun meldte seg også ut av Arbeiderpartiet i protest mot at de ikke tok utfordringene i byens mest sosialt belastede områder på alvor.