Årets utstilling

«De fleksible» på Kunstnernes hus

Om ett ord skal oppsummere Gunvor Nervold Antonsens «De fleksible», må det bli «monumental». Treskulpturene av menneskefigurer og tekstilkollasjene er massive – både fysisk og symbolsk. Det er en prestasjon å skape sårbarhet med motorsag i de grovskårne treskulpturene. Samtidig viser tekstilverkene hvor vanskelig det er å komme bak fasaden. Verkene bærer spor etter den kunstneriske prosessen. Som mennesket, blir kunsten til gjennom kamp og motstand. Utstillingens tittel gjenspeiler også kunstnerens egen fleksibilitet, med lydverk og relieffer. Det er ikke alle forunt å fylle overlyssalene med hell. Men Antonsens uttrykksfulle utstilling kombinerer det storslåtte og heftige med det sårbare og personlige, og hennes monumentale verk er som skapt for de store rommene. Det er så vellykket at hun ikke kan unngå å bli nominert til årets utstilling.

«Glowing Phalanges» på Kunstnernes Hus

Ahmed Umars utstilling, «Glowing Phalanges» på Kunstnernes hus, har vært en av årets store kunstsnakkiser. Å skape en så stor begivenhet er et kunststykke i seg selv, og gikk du glipp av denne utstillingen har du all grunn til å angre. 

Avstøpninger av Umars hender peker oss gjennom utstillingen, og peker på oss som ser på. Det er en bragd å få kunsteliten til å le av smale vitser om vestlig kulturkonsum og turisme, samtidig som man skaper en gripende kunstopplevelse. 

Og det er nettopp dette Umar gjør i «Growing Phalanges». Utstillingen evner å være både aktuell, poetisk, gripende og helhetlig. Gjennom enkle grep skaper kunstneren en materiell reise som både publikum og kunstverden vil huske i lang tid.

«Floker av tråd av tau» på Henie Onstad kunstsenter

Hun nektet å innrette seg etter billedkunstens hierarkier, der tekstilkunst ble ansett som mindreverdig. Etter å ha blitt vist på Tate Modern tidligere i år, presenterer Henie Onstad kunstsenter med dette en av årets viktigste og mest imponerende utstillinger, og peker også til institusjonens historiske relasjon til kunstneren som også ble vist der i 1977.

Med sine ruvende, flagrende og sprikende tekstilskulpturer, revolusjonerte Magdalena Abakanowicz tekstilkunsten på 60- og 70-tallet. Ved å bryte ut fra den vegghengte tekstiltradisjonen, med sine enorme, tredimensjonalt vevde «abakaner» i grovt naturfiber, forlangte polske Abakanowicz plass på samtidskunstfeltet.

«Jeg skriver best i dusjen» på Spriten kunsthall

Etter å ha vunnet Skien kommunes kunstnerstipend fikk Ida Olesdatter Barland tildelt atelier og utstilling i den gamle trespritfabrikken i Skien, nå kjent som Spriten kunsthall. Resultatet ble presentert i utstillingen «Jeg skriver best i dusjen» (2023), der badet utforskes som symbol og lokalisering for grensen mellom det private og det offentlige, det rene og det skitne, det gode og det vonde.

Med sine delikate porselenskulpturer bygger Barland et utsøkt univers av tolkninger og til tider såre utleveringer rundt sitt forhold til dette badet – det keramiske rommet. Det unike visningsstedet på Spriten utnyttes til det fulle, med installasjoner som eksperimenterer med byggets potensial og egenart.

«Material in mind» på Kistefos

Kistefos eier flere enkeltverk av Tony Cragg, men i år ble vi belønnet med en stor utstilling. Siden «Material in Mind» sto innendørs, fikk vi se skulpturer i et større utvalg av materialer enn vi er vant til.

Materialvalget har nemlig alt å si for Cragg, som lar materialene styre skulpturenes form og farge. Denne buketten av langstrakte søyler, boblende fiberglass, og umulige marmorbølger gir et unikt innblikk i kunstnerskapet. De abstrakte figurene har ofte menneskelige trekk, som bidrar til at de strutter av uimotståelig personlighet.

Kuratoren har brukt arkitekturen og lysforholdene i The Twist til det fulle. Bygget leder blikket, og gir en rød tråd til den varierte utstillingen. Denne storslåtte utstillingen krever ingen konseptuell innsikt, men er ren estetisk nytelse.