Årets visningsrom

Nitja

I mai 2021 åpnet Nitja senter for samtidskunst dørene til sitt nye signalbygg i Lillestrøm. Reisen fra Akershus kunstsenter sine beskjedne lokaler til et flunkende nytt signalbygg og nytt navn har gitt institusjonen mulighet til å øke ambisjonsnivået. Byggets arkitektur, spesielt innvendig, har høstet ros både fra arkitekter og kunstkyndige, og kafeen er blitt et lokalt møtepunkt.

Viktigst er imidlertid det høye kunstneriske nivået Nitja har levert på sine utstillinger og arrangementer. På tampen av fjoråret ble deres utstilling, av Børre Sæthre, «The Sound of the Atom Splitting», tildelt Kunstkritikerprisen. I år har de fulgt opp med storslåtte visninger som John K. Rausteins «Tilrettelagte sannheter (den nye verden)», som ble kjøpt inn av Nasjonalmuseet, og Bjørn Båsens «Mythos».

Nitjas direktør, Rikke Komissar, fortjener en stor del av hederen for senterets suksess. De lykkes i å tilby spennende aktiviteter, interessant arrangementer, og flotte utstillinger som lokker både lokale og de litt mindre reiselystne Oslo-boerne.

Naturhistorisk museum

Det som tidligere het Geologisk museum, er blitt totalrenovert og har fått helt nye utstillingslokaler. Byggets flotte jugendstil fra 1910-tallet er gjenfunnet, og én av avdelingene er forøvrig gjenskapt slik den var da museet åpnet i 1920. Museets verdifulle mineralsamling kom fra Bergseminaret som ble startet på Kongsberg i 1757. Denne delen av historien som tidligere var nedtonet fordi den lå i dansketiden, har nå fått det fokus den fortjener. Museet har fått flere nye utstillinger, der fremstillingen er meget pedagogisk og tar i bruk ny teknologi på et vis som taler både til voksne og barn.

Trekkplastrene Ida (verdens eldste hele apeskjelett) og skallen av en Tyrannosaurus Rex er selvfølgelig på plass, og i kjelleren er det laget en spektakulær grotte med mineraler fra kalkgruvene under Brevik, og fluoriserende mineraler fra hele verden. I underetasjen er det også laget et nytt naturhistorisk bibliotek og lekerom for barn. Hvis noen sier at museum eller naturvitenskap er kjedelig, tar du dem med hit så holder de kjeft etterpå.

Galleri Dropsfabrikken

Siden starten i 2018 har Galleri Dropsfabrikken raskt etablert seg som et av Trondheims viktigste visningsrom. Det imponerer av flere grunner: Trønderhovedstaden har landets kanskje mest spennende kunstscene om dagen, og byen bugner av offentlige og private visningsrom av alle slag. Likevel klarer kunstnerisk leder Anniken Storhaug å trekke alt som kan krype og gå av kunstinteresserte, til det romslige lokalet i Ila. 

Dropsfabrikken er et kommersielt galleri, som er avhengig av å selge kunst for betydelige summer hver eneste måned. Heldigvis faller ikke Storhaug for fristelsen til å gjøre kommersielle grep på bekostning av det kunstneriske. Her er hun utvilsomt godt hjulpet av gallerist og eier Sissel Fjærem Giæver. Dropsfabrikkens utstillinger er alltid makeløst kuratert, som vist ved årets utstillinger av blant andre Kari Steihaug og Sverre Wyller. Galleriet har også knyttet til av noen landets beste kunstnere, som Anders Sletvold Moe og Per Kristian Nygård. 

Storhaug og Fjærem Giæver konkurrerer med de beste – og lykkes.

Hos Arne

Maria Michelsen er ikke som andre gallerister. Hun har alltid vært en aktiv friluftsjente og adrenalin-junkie. Etter folkehøyskole i Lofoten begynte hun på befalskolen, før hun gikk videre til studier i entreprenørskap. Men så gikk alt galt.

I en alvorlig ulykke slo hun hodet i isen, og legene spådde et liv som ufør. Men etter to år i isolasjon og mørke fant Michelsen en ny retning: Hun startet visningsrommet Hos Arne i en gammel leilighet i Gøteborggata. Hos Arne er, av alle ting, inspirert av filosof Arne Næss’ dypøkologi og fokus på samtale og dialog.

Michelsen har skapt et uortodoks visningslokale, som har lav terskel for å satse på nye, dyktige kunstnere. Om du er aldri så god, er det vanskelig å få utstillingsplass i Oslo hvis du ikke har CV-en i orden. Hos Arne gir utstillingsplass til morgendagens Munch og Melgaard. Dessuten arrangerer de en rekke ulike arrangementer, fra panelsamtaler om NFT-teknologi til medidativ gong-konsert. 

Bærum kunsthall

Bærum kunsthall har den vanskelig utfordringen at de ligger så vidt utenfor bygrensene til hovedstaden. De har som mandat å vise kompromissløs og dagsaktuell kunst som utfordrer. Dette grunnlaget fikk de for alvor utfordret i januar 2022. Da sprakk nyheten om at aktivister hadde startet en boikottkampanje mot visningsrommet, som kritikerne mente fremmet diskriminering.

Årsaken var at Bærum kunsthall hadde inngått en avtale om å vise utstillingen «Not Today Satan», med kontroversielle kunstnerne som Ina Bache-Wiig og Tommy Johansson, Vebjørn Pedersen og Iris Andresen. Striden endte med at kunsthallens leder, Ana Maria Lopez, trakk seg i protest mot at Johansson ble lovet full kuratorisk frihet.

Der flere personer og visningsrom har latt seg presse av kanselleringsaktivisme, sto Bærum kunsthall støtt i stormen. Årets mest kontroversielle utstilling var et faktum. Og det gikk jo riktig pent og pyntelig for seg.