Disse er nominert til Årets stemme

Ella Marie Hætta Isaksen

Ella Marie Hætta Isaksen har på få år bemerket seg som en samfunnsdebattant av de sjeldne. Hun tok Norge med storm da hun vant «Stjernekamp» på NRK i 2018, 20 år gammel.

Med en klar og tydelig stemme setter hun fokus på rasisme og fordommer mot samer i Norge. Med boken «Derfor må du vite at jeg er same» gir hun oss et argumenterende og inderlig innblikk i den samiske kulturen og hva det betyr å være same i dag. Hun tar også for seg hvordan fornorskning og andre overgrep mot den samiske befolkningen har festet seg i den samiske bevisstheten.

Hætta Isaksen er en av de tydeligste stemmene i dagens samfunnsdebatt. Hun er kunnskapsrik og krystallklar, og formulerer seg like godt muntlig som skriftlig. Hun og er en foregangsfigur forbilde for samisk kultur og for andre aktivister.

Hege Knarvik Sande

«Skaper splid og splittelse», «utrolig problematisk», «ikke betryggende», «Jeg blir forbanna». Det haglet mot Hege Knarvik Sande da hun fikk stillingen som direktør for Danse- og teatersentrum (DTS).

Bakteppet var at Knarvik Sande, som daværende generalsekretær for Norsk kulturforum, inviterte forestillingen «Sløserikommisjonen» til Kulturytring Drammen. Selv med massiv motstand og kritikk fra kunst- og scenekunstfeltet stod Sande fjellstøtt og prinsipielt for kunstnerisk ytringsfrihet.

I DTS jobber hun aktivt for å løfte scenekunstfeltet som premissleverandør i det offentlige ordskiftet, og heve kunnskapsnivået om den frie scenekunsten fremover. Hun var raskt ute med å kritisere Støre-regjeringens budsjett, og sloss for nettopp de som har kritisert henne hardest.

Kenneth Arctander Johansen

I en årrekke har Kenneth Arctander Johansen bidratt til å løfte fram utfordringer og problemer i norsk ruspolitikk. Han har utmerket seg ved å kjempe for rusavhengige og sette deres sak på den øverste politiske dagsorden. Samtidig han har blitt en brobygger mellom aktører på rusfeltet.

Arctander Johansen var et viktig og tydelig medlem i regjeringens rusreformutvalg, som jobbet med utredningsarbeidet frem mot rusreformen.

Fra 2020 har han vært leder for «Rio», en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet. Samme år ble han belønnet med «Rusreformprisen» av Foreningen tryggere ruspolitikk.

Da Stortinget behandlet rusreformen våren 2021, var Arctander Johansen en skarp og tydelig kritiker av moralisering og mangel på faktagrunnlag. I 2021 har han insistert på en konstruktiv og kunnskapsbasert debatt, på et felt som ikke har blitt fornyet på generasjoner.

Mahmoud Farahmand

Mahmoud Farahmand kom inn på Stortinget for Høyre denne høsten. De siste årene har han blitt en av identitetspolitikkens fremste kritikere, og vil ha seg frabedt fordeler basert på sin hudfarge. Han mener selv at han har vært privilegert nok, blant annet som representant i fylkestinget Vestfold og Telemark, og Porsgrunn kommunestyre.

Farahmands familie flyktet fra Iran da han var liten. Som voksen har han hevdet seg i samfunnsdebatten som en kritisk røst mot sosial kontroll i islam.

Han ville ikke se på seg selv som innvandrerrepresentant på Stortinget. Der representerer han Høyre og Telemark, sier han. Farahmand står for det han mener og tror på, uavhengig av hvordan vinden blåser og hvor kritikken kommer fra.

Saher Sourouri

Arkitekturopprøret kom til Sverige allerede i 2014, som en grasrotbevegelse for tradisjonsorientert arkitektur. To år senere vokste den norske versjonen fram, men det var ganske stille de første årene. Det var først i 2021 at Arkitekturopprøret ble en sentral stemme i arkitektur og byutvikling, og løftet temaet til den politiske dagsordenen.

En av initiativtakerne som har løftet fram bevegelsen og gjort den til den stemmen den er, er psykologen Saher Sourouri. Han argumenterer tydelig, uten å ty til for mange enkle grep. Han har også trukket psykologisk forskning inn i debatten og løftet diskusjonen. Sourouri har utmerket seg som en debattant av sjeldent kaliber.

Sourouri er alltid tilgjengelig for intervjuer, debatter og kommentarfelt, der han villig stiler opp for saken han brenner for. Han er så dedikert at han i år startet sitt eget utbyggerfirma for tradisjonell arkitektur. Han er også en av initiativtaker bak de nye folkeprisene «Grøssmedaljen» og «Arkitekturopprøret hederspris».

Verona Størseth

Ved jevne mellomrom de siste årene har det blusset opp debatter om undervisningen ved Kunstakademiet i Trondheim (Kit) ved NTNU. Det eskalerte i 2020 og 2021, da flere studenter gikk ut i mediene og krevde endringer og at daværende ledelse skulle trekke seg.

Kit-student Verona Størseth ble sammen med flere medstudenter kalt inn på teppet av ledelsen og forsøkt ilagt munnkurv. Det førte til at flere studenter kviet seg fra å uttale seg i mediene.

Størseth lot seg ikke kue, men tok kunsten i bruk. I en utstilling på Kjøpmannsgata ung kunst brettet hun ut ledelsen forsøk på munnkurv, i bokstaver som strakk seg fra gulv til tak.

Størseth har brukt stemmen og kunsten sin fryktløst, og talt Norges største studiested midt imot. Siden har også ledelsen på Kit blitt byttet ut.